Politiloven er tydelig. Staten skal sørge for den polititjenesten samfunnet har behov for. Det er et grunnleggende prinsipp at staten skal ha voldsmonopol. Internt i Norge er det politiet som forvalter og utøver dette voldsmonopolet.
Politiets bruk av fysisk makt har derfor hjemmel i lov. Altså, de har et juridisk grunnlag for å kunne utøve fysisk makt. Uten en slik lovhjemmel er fysisk maktbruk straffbart.
Private selskaper som driver vakt- og kontrollvirksomhet har hatt en enorm vekst de siste tiårene. Ved begynnelsen av 1980-tallet var det omtrent 3000 vektere i Norge. I 2017 var det blitt hele 12,500 vektere. Til sammenligning var det under 10,000 politibetjenter i 2017.
Det finnes altså langt flere vektere enn politibetjenter i Norge i dag. Nå vil regjeringen gi denne private vekterstyrken rett til å pågripe. Det vil være en utvanning av voldsmonopolet til staten.
Utgangspunktet i dag er at vektere ikke har en annen myndighet til å bruke fysisk makt enn enhver annen person.
Vakttjenesteloven er også tydelig. Vektere har ikke adgang til å bruke fysisk makt utover det enhver alminnelig borger har adgang til.
Det er et grunnleggende prinsipp at staten skal ha voldsmonopol.
En vekter har altså i prinsippet ikke større myndighet til å bruke fysisk makt enn deg og meg. Årsaken er prinsipiell: ansatte i private selskaper skal ikke stilles over alminnelige borgere.
Hverken vektere eller andre borgere kan bruke fysisk makt overfor andre med unntak av noen særlige situasjoner som nødverge, nødrettssituasjoner eller der vilkårene for sivil pågripelse er oppfylt.
Felles for alle disse er at maktbruken ikke må være mer inngripende enn nødvendig vurdert opp mot formålet.
Det finnes ett viktig unntak fra hovedregelen om at bare politiet har lov til å bruke fysisk makt.
Yrkestransportloven og jernbaneloven gir «transportselskapet sine kontrollører» rett til å bruke fysisk makt i forbindelse med billettkontroll.
Høyesterett har slått fast at det kun er fast ansatte i transportselskapet som har denne retten, ikke innleide vektere.
Begrunnelsen fra Høyesterett var at innleide vektere kan tenkes å opptre som et «innleid gebyrpoliti», – tjent med å ilegge flest mulig bøter.
Denne uthulingen kan smitte over i resten av vekterbransjen.
Tilbakeholdelsen må derfor skje under oppsyn fra en fast ansatt i transportselskapet for å unngå unødvendig maktbruk.
Det finnes en rekke eksempler fra domstolene på at vektere har gått for langt i sin maktbruk.
Regjeringens forslag er en gradvis utvanning av politiets enerett til å utøve politimyndighet.
Å holde tilbake en passasjer er langt på vei det samme som en pågripelse. Det er et svært sterkt inngrep som må brukes med stor varsomhet og under strenge krav til fremgangsmåte.
Ved innføringen av bestemmelsene i jernbaneloven og yrkestransportloven var det sentrale spørsmålet om noen andre enn politiet skulle ha myndighet til å bruke fysisk makt mot personer. Det ble da satt en svært snever grense for bruk av slik fysisk makt.
Nå vil regjeringen utvide hjemmelen for bruk av fysisk makt ytterligere til også å omfatte innleide vekterselskaper.
I forrige høringsrunde uttalte Politiets Fellesforbund at å gi transportselskapets ansatte adgang til å holde tilbake personer var en sterk uthuling av lovverket.
En pågripelse stiller store krav til den som skal utføre oppgaven, både fysisk og mentalt. Politiets Fellesforbund mente da at dette var en prinsipielt alvorlig problemstilling, og at endringen var en mulig uthuling av prinsippet om at bare politiet kan foreta pågripelse.
Ansatte i private selskaper skal ikke stilles over alminnelige borgere.
Regjeringens forslag med høringsfrist 21. oktober innebærer en ytterligere utvidelse av kretsen som kan foreta pågripelse.
En gradvis utvidelse av kretsen som kan bruke fysisk makt er problematisk og bør ikke skje uten grundig debatt og nøye overveielser. Særlig forsiktig bør man være med å begrunne utvidelsen med rent praktiske og økonomiske hensyn.
Denne uthulingen kan smitte over i resten av vekterbransjen. Om noen år er det kanskje vektere som sorterer køen utenfor populære utesteder og restauranter som vil kreve politimyndighet. Kanskje innleide vektere i forbindelse med kultur- og sportsarrangementer eller sentervektere også.
Denne utvidelsen må derfor vurderes nøye. Vi må sikre at dette ikke blir starten på en gradvis uthuling av politimyndigheten og opprettelsen av private politistyrker, slik vi ser i en del andre land.
Artikkelen ble først publisert på nrk.no og kan leses her.
Kontaktpersoner
