Sakens bakgrunn
Saken omhandlet en lege som jobbet hjemmefra under en helgevakt. Etter en arbeidsøkt søndag formiddag, gikk legen ut i hagen for å ta en spisepause. På veien ut snublet hun og pådro seg varige skader i den ene foten. Legen søkte om å få skaden godkjent som yrkesskade, men Nav avslo kravet. Saken ble brakt inn for Trygderetten, som stadfestet NAV Klageinstans avslag. Saken ble deretter brakt inn for domstolene.
Det følger av folketrygdloven § 13-6 andre ledd at yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. For skader som oppstår utenfor det ordinære arbeidsstedet, er det avgjørende om arbeidstakeren var «i arbeid» da ulykken skjedde. Spørsmålet for Høyesterett var om skaden her kunne anses som en yrkesskade.
Høyesteretts vurdering av yrkesskadedekking på hjemmekontor
Høyesterett (dissens 3-2) kom til at skaden som legen hadde pådratt seg under sin spisepause ikke var dekket av yrkesskadedekningen i henhold til folketrygdloven § 13-6 fordi hun ikke var «i arbeid» da ulykken skjedde.
Ordlyden «i arbeid» forutsetter at det må foreligge en tilknytning mellom arbeidet og ulykken. Det er praksis for å tolke lovens ordlyd utvidende slik at skader som oppstår ved ulykker i spise- og hvilepauser, under bedriftslegebesøk, trimaktiviteter og lignende på den ordinære arbeidsplassen omfattes av yrkesskadedekningen. Dette må ses i sammenheng med at formålet med yrkesskadedekningen er å gi kompensasjon for den særlige risikoen som må antas å følge av det arbeidet en arbeidstaker utfører.
Om yrkesskader på hjemmekontor
Hjemmekontorordningen har på sin side noen særtrekk som skiller seg fra det arbeidet som utføres enten på den ordinære arbeidsplassen eller på et annet sted som arbeidsgiver har anvist utenfor arbeidstakers hjem. I dommen fremheves det at hjemmet er et sted hvor arbeidstakeren også ellers oppholder seg, slik at den tidsmessige avgrensningen mellom arbeidsliv og privatliv som er naturlig på et arbeidssted utenfor hjemmet ikke er like naturlig ved arbeid i hjemmet. Det er da en sannsynlighet for at utføring av arbeidsoppgaver og private sysler skjer om hverandre.
På bakgrunn av disse særtrekkene, kom Høyesteretts flertall til at den romslige praksisen ikke får anvendelse for skader som skjer i spise- og hvilepauser mellom to arbeidsøkter på hjemmekontor. Det var uten betydning at legen hadde arbeidet rett før spisepausen og at hun hadde planlagt å fortsette arbeidet etter pausen. Videre var det også uten betydning at hun hadde helgevakt og ble oppringt på vakttelefonen kort tid etter ulykken hadde skjedd.
Høyesteretts mindretall tok til orde for at arbeidstakere også burde være yrkesskadedekket for ulykker som oppstår i pauser på hjemmekontor. Det ble vist til at det har skjedd en omfattende samfunnsutvikling siden reglene om yrkesskadedekning ble utviklet, og at bruken av hjemmekontor nå er godt utbredt. Mindretallet mente derfor at lovens uttrykk «i arbeid» må tolkes og anvendes på en ny faktisk situasjon.
Dommens betydning for arbeid på hjemmekontor
Dommen slår fast at arbeidstakere som tar seg pauser fra arbeidet ved hjemmekontor ikke er omfattet av folketrygdlovens yrkesskadedekning. Dette innebærer at arbeidstakere har en særskilt risiko for sin egen sikkerhet ved spise- og hvilepauser mellom arbeidsøkter som utføres fra hjemmet.
Dommen er avsagt med knappest mulig margin, med dissens 3-2. Mindretallets henvisning til samfunnsutviklingen er et signal til lovgiver om å vurdere en revisjon av folketrygdlovens regler om yrkesskadedekning. I kjølvannet av pandemien og i takt med den teknologiske utviklingen, er det nærliggende å anta at stadig flere arbeidstakere kan risikere å havne i tilsvarende situasjoner. Det er dermed en høyst aktualisert problemstilling, og det er grunn til å spørre om flertallets konklusjon er i pakt med tiden.
For arbeidsgivere mener vi det er viktig å informere alle arbeidstakere om at de har et eget sikkerhetsansvar på hjemmekontor, og orientere om hvilken risiko de bærer ved å foreta seg private sysler parallelt med utføring av arbeidsoppgaver. I flere virksomheter er det med tiden blitt vanligere ikke å ha nok kontorplasser til alle arbeidstakere, noe som inviterer til mer bruk av hjemmekontor. For arbeidsgivere med slike ordninger, vil vi anbefale at man vurderer om det skal gis et utvidet forsikringstilbud til arbeidstakerne som dekker slike ulykkessituasjoner.
