Varslingsutvalget - et styrket rettsvern for varsleren - Hjort
Hva leter du etter?

Varslingsutvalget – et styrket rettsvern for varsleren

Varslingsutvalget la frem utredningen «Varsling – verdier og vern» den 15. mars. Fokuset i utredningen er på den store samfunnsverdien av varsling, og formålet er å sikre en bedre ivaretakelse av varslere. Utvalget foreslår at dagens varslingsregler i hovedsak videreføres, men at innholdet i reglene presiseres i selve lovteksten. I tillegg anbefaler utvalget at det opprettes en nemnd og et eget varslingsombud for å styrke varsleres rettssikkerhet.

I det følgende vil vi kort gjennomgå enkelte av de rettslige aspektene ved NOU-en.

Utvalget foreslår å innta en egen bestemmelse i arbeidsmiljøloven kapittel 2 A som presiserer utgangspunktet om arbeidstakerens ytringsfrihet med en henvisning til Grunnloven § 100.

Etter dagens regler har arbeidstaker rett til å varsle om «kritikkverdige forhold» og utvalget foreslår at begrepet skal forklares og utdypes i lovteksten: «Med kritikkverdige forhold menes blant annet handling, unnlatelse eller praksis som er i strid med rettsregler eller skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten, eller andre etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet». Utvalget foreslår at bestemmelsen skal liste opp eksempler på mulige kritikkverdige forhold, herunder korrupsjon, forhold som utgjør fare for liv og helse på arbeidsplassen og manglende etterlevelse av personvernregler.

I henhold til dagens regler skal arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling være «forsvarlig». Utvalget foreslår at kravet til forsvarlig fremgangsmåte ved varsling tydeliggjøres i lovteksten, og det angir ulike vilkår for å varsle avhengig av om det varsles internt i virksomheten, eksternt til offentlig myndighet eller til media. Arbeidsgivers aktivitetsplikt, som innebærer en plikt til å undersøke varselet innen rimelig tid og til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø for varsleren, foreslås også lovfestet. Samtidig presiserer utvalget at varslinger om kritikkverdige forhold bør løses på lavest mulig nivå. Det vil i de fleste saker være tilstrekkelig at det varsles til nærmeste leder for å kunne utbedre et kritikkverdig forhold.

Utvalget anbefaler at forbudet mot gjengjeldelse blir stående, men også her med presiseringer i lovteksten: «Med gjengjeldelse menes enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som kan ses som en følge av eller en reaksjon på varslingen». Bakgrunnen for dette er at loven skal gjøres mer tilgjengelig ved at bestemmelsen lister opp eksempler på handlinger som anses som gjengjeldelser. Her kan nevnes sanksjoner som oppsigelse og suspensjon, endring av arbeidsoppgaver og sosial ekskludering.

Til sist foreslår utvalget innføring av objektivt ansvar ved brudd på bestemmelsen om gjengjeldelse. Dette innebærer at varsler kan ha krav på erstatning uavhengig av hvorvidt arbeidsgiver har skyld i gjengjeldelsen vedkommende har blitt utsatt for, både for økonomisk og ikke-økonomisk tap (oppreisning).

I tillegg til disse endringene i arbeidsmiljøloven foreslår utvalget at det skal opprettes en egen lov om varsling, for å etablere et nasjonalt varslingsombud og en nemnd. Formålet med å opprette organene er å ytterligere styrke varslerens rettsvern. Varslingsombudet skal gi råd og veiledning til varslere i konkrete saker. Nemnden skal ha mandat til å tilkjenne erstatning og oppreisning til varslere, slik at det ikke lenger vil være nødvendig å ta disse sakene til alminnelige domstoler.

 

Hele NOU 2018:6 kan leses her. En oversikt over forslagene kan leses her.