Dato 07.11.2022
Manglende opplysninger kan medføre rett på erstatning.
I disse dager opplever mange tap på investeringer de har foretatt i verdipapirer. Andre vurderer å investere nå som markedet har falt. I begge tilfeller er det viktig å være bevisst risikoen ved investeringen, hvilke opplysninger du har krav på fra investeringsrådgivere, og hvem som er ansvarlige for eventuelt tap som har oppstått eller kan oppstå.
Det klare utgangspunktet i norsk rett er at den som har investert bærer risikoen for egne investeringer. Dette utgangspunktet er imidlertid ikke absolutt, og mange investorer har krav de ikke er klar over.
Kravet til god forretningsskikk i verdipapirhandelloven stiller strenge krav til hvilken informasjon en investeringsrådgiver må gi den som vurderer å investere. Ved brudd på disse kravene kan både foretakene man har investert gjennom og investeringsrådgiverne personlig bli erstatningsansvarlig for tapet investoren opplever.
I praksis ser vi at plikten til å overholde god forretningsskikk ofte strekker seg lenger enn det både investoren og investeringsrådgiveren og/eller verdipapirforetaket er klar over.
Kravene til god forretningsskikk følger av verdipapirhandelloven § 10-9 flg, og bygger på at kundens økonomiske interesse skal settes først.
Både foretaket og investeringsrådgiveren er forpliktet til å gi «relevant informasjon» om investeringen. Informasjonen som gis skal være «balansert, klar og ikke villedende», jf. verdipapirhandelloven § 10-10 nr. 1. Dette betyr at investeringsrådgiveren er forpliktet til å fremheve både positive og negative sider ved investeringen. Det ikke er tilstrekkelig å gi et prospekt med balanserte redegjørelser for utsiktene til vekst, når den øvrige markedsføringen ikke er balansert. Rådgiverens informasjon til kunden må som helhet må gi et balansert og korrekt bilde av risikoen ved investeringen, for å oppfylle lovens krav.
Plikten til å formidle relevant informasjon omfatter også en plikt til å gi kunden «hensiktsmessig veiledning og advarsel om risiko» forbundet med investeringen i en «forståelig form» og på en slik måte at kunden får «rimelig mulighet til å forstå arten av og risikoen» ved investeringen, og dermed blir «i stand til å fatte en informert investeringsbeslutning», jf. verdipapirhandelloven § 10-10 nr. 4 og nr. 7. Med andre ord er både foretaket og investeringsrådgiveren forpliktet til å sørge for at investoren er innforstått med risikoen ved investeringen, og at investoren har akseptert denne risikoen før investeringen foretas.
Dersom en investeringsrådgiver opptrer i strid med disse reglene kan han/hun bli personlig erstatningsansvarlig etter de ulovfestede reglene om culpaansvar. Investoren som har opplevd tap som følge av den mangelfulle rådgivningen kan i utgangspunktet velge om han/hun vil fremme kravet mot investeringsrådgiveren personlig, eller om kravet skal rettes mot verdipapirforetaket.
I den forbindelse er det verdt å merke seg at det skal lite til før en investeringsrådgiver personlig er bundet av lovens krav, og investeringsrådgiveren blir ikke nødvendigvis fritatt for ansvar selv om han/hun kun fulgte «instruks», eller er uerfaren. I en nylig avsagt dom fra Oslo tingrett ble eksempelvis to investeringsrådgivere, dømt for brudd på kravet til god forretningsskikk ved at de hadde booket kunder til møter, og i den forbindelse fremstilt den aktuelle investeringen som «en mulig god investering». Avgjørelsen viser at det skal lite til før omtale av en mulig investering anses som «investeringsrådgivning» og at terskelen er lav for at kravene til god forretningsskikk anses brutt.
For å vurdere om man har et mulig erstatningskrav er det viktig å samle relevant informasjon og dokumentasjon for å vurdere om det er grunnlag for å holde noen ansvarlig. Dette kan være e-postkorrespondanse, SMS-meldinger, brev, notater og presentasjoner man har mottatt. Det kan også være nødvendig å innhente opptak av samtaler med investeringsrådgiveren, som verdipapirforetaket er forpliktet til å ha lagret.
Det neste man må gjøre er å vurdere om man skal holde foretaket ansvarlig, eller om man skal fremme et krav mot investeringsrådgiveren personlig. I mange tilfeller, spesielt der kravet er av en viss størrelse, kan det være mest hensiktsmessig å fremme krav mot foretaket siden foretaket ofte har best dekningsmulighet. Dersom foretaket går dårlig eller har mange krav rettet mot seg, kan det imidlertid være mer hensiktsmessig å fremme krav direkte mot investeringsrådgiveren.
Dersom det er grunnlag for å fremme et erstatningskrav og kravet avvises, kan det tas rettslige skritt. Dette kan for det første skje i form av midlertidig sikring, typisk begjæring om arrest der det er grunn til å frykte at fullbyrdelse av kravet blir vanskeliggjort. For det andre kan det skje ved ordinær domstolsbehandling ved å ta ut forliksklage eller stevning.
Alex Borch har bistått tre saksøkte i Borgarting lagmannsrett i en tvist om erstatning etter investering i et eiendomsprosjekt i Spania. Resultatet i lagmannsretten ble langt bedre for de saksøkte enn i tingretten.
Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2021.
Konkurransemyndighetene har vært lite opptatt av oppkjøp av oppstartsselskaper. Det kan være i ferd med å endre seg – og kan gjøre det mindre attraktivt å starte og investere i nye bedrifter.
