Hva består styringsmekanismen av?
Styringsmekanismen består av flere virkemidler som skal fungere i trappetrinn, der en ny formålsbestemmelse om forsyningssikkerhet i vassdragsreguleringsloven og et krav om å utarbeide strategier for å bidra til forsyningssikkerhet skal ligge fast. Ved en mer krevende kraftsituasjon, kan energimyndighetene pålegge kraftprodusentene en rapporteringsplikt og myndighetene kan kreve strategiene fremlagt. Hvis kraftsituasjonen forverres ytterligere, og ekstraordinære forhold tilsier at det kan bli knapphet på energi, kan myndighetene gripe inn overfor produsentene og innføre kraftrasjonering.
Oversikt over hovedinnholdet i lovproposisjonen
Ny formålsbestemmelse i vassdragsreguleringsloven
I lovproposisjonen er høringsnotatets forslag til en ny formålsbestemmelse i vassdragsreguleringsloven videreført. Den nye formålsbestemmelsen i vassdragsreguleringsloven § 1 a lyder:
«Landets vannkraftressurser skal forvaltes og utnyttes til beste for allmennheten. Loven skal legge til rette for at vassdragsreguleringer og overføringer samlet bidrar til god forsyningssikkerhet for elektrisk energi i Norge.»
Selv om flere høringsinstanser påpekte at hensynet til forsyningssikkerhet vil være dekket under første punktum og at det er flere andre hensyn som også skal ivaretas, valgte Energidepartementet å opprettholde ordlyden i tråd med høringsforslaget. I lovproposisjonen begrunner departementet dette med at det er viktig å tydeliggjøre det ansvaret den enkelte konsesjonær har for å bidra til forsyningssikkerheten.
Krav om strategi for å bidra til forsyningssikkerheten
Lovproposisjonen viderefører også forslaget om en ny lovbestemmelse i vassdragsreguleringsloven § 29 a som stiller krav om at konsesjonærer skal utarbeide strategier for å ivareta forsyningssikkerheten. Energidepartementet har imidlertid foreslått å droppe korttittelen «disponeringsstrategi» fordi dette kan virke misvisende. I følge departementet skal kravet til strategier være et fast krav, som blant annet skal være bevisstgjørende for virksomhetens bidrag til forsyningssikkerhet. Videre skriver departementet at strategien kan innarbeides i konsesjonærens planer for magasindisponering og beredskapsplanlegging, på samme måte som planer for håndtering av en flomsituasjon. Strategien trenger ikke inneholde prognoser, måltall eller magasinvolum.
I lys av høringen har Energidepartementet også foreslått en språklig justering i § 29 a første ledd om at konsesjonæren skal «sørge for å utarbeide» en strategi for forsyningssikkerhet. Justeringen innebærer at konsesjonæren kan sette bort den praktiske oppgaven med å utarbeide strategien til andre, men konsesjonæren vil i så fall likevel ha det endelige ansvaret for at strategien utarbeides i samsvar med den nye lovbestemmelsen. Det foretas også en ytterligere justering i lovforslaget for å tydeliggjøre at strategien skal vise hvordan den enkelte konsesjonæren skal bidra til forsyningssikkerhet. Med denne justeringen klargjør departementet at ingen enkeltkonsesjonær kan ivareta forsyningssikkerheten alene.
Energidepartementet viderefører også forslaget om at energimyndighetene kan kreve strategiene fremlagt når det er «nødvendig av hensyn til vurderinger om forsyningssikkerhet». Strategiene vil kunne inneholde konkurransesensitive opplysninger og dersom de kreves fremlagt av energimyndighetene, forutsetter Energidepartementet at opplysningene må behandles i henhold til gjeldende regelverk. Departementet klargjør også at det ikke vil knyttes straff til overtredelse av pålegg etter § 29 a andre ledd.
Forskriftshjemmel om rapportering for vannkraftproduksjon
I lovproposisjonen gjør Energidepartementet ingen endringer i forslaget om å utvide forskriftshjemmelen i energiloven § 6-2 fjerde ledd slik at den også omfatter virkemidler for å unngå kraftrasjonering. Endringen vil gi nødvendig lovhjemmel til å forskriftsfeste rapporteringsordningen som ble innført i forbindelse med den særskilte kraftsituasjonen i 2022.
Flere høringsparter har uttrykket bekymring for at informasjonen som innrapporteres er markedssensitiv og at informasjonen derfor ikke bør offentliggjøres. Om denne problemstillingen skriver Energidepartementet at dette hensynet vil ivaretas ved at informasjonen som produsentene innrapporterer kommuniseres på et aggregert nivå og på en måte som sikrer minst mulig markedspåvirkning.
Når skal styringsmekanismen tas i bruk?
I forbindelse med høringen etterlyste flere aktører at det burde klargjøres når de ulike tiltakene i styringsmekanismen kan tas i bruk. Flere påpekte blant annet at terskelen for å innføre rapporteringsplikt burde være høy og at det er uklart hvilke situasjoner som tilsier at strategiene skal fremlegges.
Lovproposisjonen inneholder imidlertid få avklaringer om dette. Om innføring av rapporteringsplikt skriver departementet at dette må tilpasses den konkrete situasjon og at rapporteringen ikke må gå utover det som er nødvendig. Departementet skriver videre at rapporteringsordningen skal avsluttes når det ikke er grunn til å følge kraftsituasjonen like tett. Hvorvidt energimyndighetene skal kreve at strategien skal fremlegges vil i følge departementet bero på en konkret helhetsvurdering. Et krav om å fremlegge strategiene må i så fall også ha en saklig sammenheng med en konkret forsyningssikkerhetessituasjon.
Uttalelsene kan tyde på at energimyndighetene ønsker at den skjønnsmessige vurderingen av når virkemidlene i styringsmekanismen skal tas i bruk, ikke skal være knyttet opp mot bestemte situasjoner i kraftsystemet. Dette sikrer energimyndighetene et mer fleksibelt handlingsrom, men gir mindre forutsigbarhet for aktørene.
Hva skjer nå?
Stortinget må nå vurdere innholdet i lovproposisjonen og vedta de nødvendige lovendringene for at styringsmekanismen kan tre i kraft. Lovproposisjonen inneholder ikke noen ikrafttredelsesdato, og det foreslås at loven skal tre i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. I praksis betyr dette trolig at lovendringene vil bli vedtatt i løpet av første halvdel av 2024. Først når lovendringene er vedtatt og trådt i kraft, kan også forskriftsendringene som var på høring i høst tre i kraft.
Vannkraftprodusentene må derfor trolig belage seg på å vente litt til før alle pliktene i den nye styringsmekanismen må etterleves.
For spørsmål om dette temaet kan du kontakte vår energiavdeling.
