Streik i byggenæringen - hvem dekker tapet?

Årets lønnsoppgjør kan ende i storstreik. Streiken kan ramme bygge- og anleggsprosjekter over hele landet, med påfølgende forsinkelser og stans i arbeidene. Hvem har ansvaret for å dekke tapet dette medfører?

FP_construction-2578410_960_720

 

Rett til fristforlengelse
Landsdekkende streik anses etter NS-standardene som «force majeure», altså et ekstraordinært tilfelle som hindrer partene i å oppfylle sine forpliktelser. Etter eksempelvis NS 8405 pkt. 24.3 og NS 8407 pkt. 33.3 har både entreprenøren og byggherren rett til fristforlengelse dersom fremdriften i prosjektet forsinkes av streik. Dette gjelder også dersom en underentreprenør rammes av streik og dette igjen forsinker entreprenøren. Fristforlengelse kan kreves for antallet dager som streiken varer.

Retten til fristforlengelse etter NS-standardene gjelder i prinsippet kun for kontrakter som ble inngått før det forelå en konkret streikefare. Trues bedriften av streik, bør det derfor sørges for å innta forbehold om fremdriften i kontrakter som skal oppfylles i umiddelbar fremtid.

Varsel uten ugrunnet opphold
Partene har plikt til å samarbeide om å forebygge og begrense skadevirkningene av streiken (NS 8405 pkt. 24.5 / NS 8407 pkt. 33.5).

I tillegg kreves at man varsler krav på fristforlengelse uten ugrunnet opphold. Varsles det for sent tapes kravet (NS 8405 pkt. NS 8405 pkt. 24.4 / NS 8407 pkt. 33.4). I tillegg kan man risikere å bli ilagt dagmulkt for forsinkelsen.

I varselet er det ikke nødvendig å spesifisere hvor lenge man antar at forsinkelsen varer, men det må klart fremgå at man krever en forlenget frist.

Utgifter dekkes selv
Rett til fristforlengelse gir ikke entreprenøren krav på vederlagsjustering eller dekning av utgifter som streiken medfører. Merutgifter som entreprenøren pådras må entreprenøren derfor dekke selv. Dette gjelder både egne og underleverandørens merutgifter.

Merk at byggherren etter enkelte NS-standarder (NS 8405 pkt. 22.2 jf. 25.2 / NS 8407 pkt. 33.8 jf. 31.2) kan pålegge entreprenøren å forsere inn forsinkelsen som streiken påfører. I så fall har entreprenøren krav på å få dekket forseringsutgiftene.

Heller ikke byggherren kan kreve at entreprenøren erstatter byggherrens utgifter som følge av streiken. Byggherren kan imidlertid ha krav mot entreprenøren etter alminnelige erstatningsrettslige regler dersom entreprenøren ikke sikrer kontraktarbeidene tilstrekkelig før arbeidene nedlegges og skade oppstår.

Arbeidsrettslige konsekvenser
Dersom streiken medfører at det ikke kan opprettholdes en rasjonell drift med arbeidstakerne som ikke er tatt ut i streik, bør det snarest sendes ut et betinget permitteringsvarsel. Før varselet sendes må det avholdes drøftingsmøter med tillitsvalgte i bedriften.