Grensene ble ikke endret ved forslaget som Støre-regjeringen sendte ut onsdag 9. februar om inndeling av de åpnede områdene for havvind. Regjeringen foreslår der å dele Utsira Nord inn i 3-4 utlysingsområder på mellom 250-600 MW og å dele Sørlige Nordsjø II inn i tre utlysingsområder på inntil 1500 MW, men ikke utover de fastsatte maksimale grenser.
Erfaring fra andre land viser at denne form for begrensninger på utbyggingskapasitet hindrer optimal utbygging.
I Skotland har man nylig gjennomført en auksjonsrunde for havvind. Da skotske myndigheter lanserte auksjonen i januar i fjor, håpet de på å kunne tildele 10 GW. Etter auksjonen endte de opp med å tildele 2,5 ganger så mye, nemlig nesten 25 GW. Og fremdeles er ikke endelig størrelse fastsatt. Utbyggerne er tildelt områder og med føringer om hva man forventer at blir utbygd, men hvor det er mulighet for enda større utbygginger dersom teknologien tillater det.
Det er ingen føringer i havenergilova som tilsa at Solberg-regjeringen måtte innføre en slik maksimal grense. Man kunne ha åpnet områdene uten å fastsette en maksimal kapasitet. Loven legger opp til at dette først skal gjøres i konsesjonene. Men når Solberg-regjeringen valgt å innføre en slik grense, må man vedta en ny kongelig resolusjon i statsråd for å endre eller fjerne disse grensene. Støre-regjeringen valgte imidlertid å gå videre med denne begrensningen i sitt forslag til nærmere inndeling som ble fremlagt onsdag 9. februar. Regjeringen skriver i høringsdokumentet at endring i grensen trolig vil kreve ny konsekvensutredning. Vi mener at fjerning av de maksimale grensene kunne ha blitt gjennomført uten ytterligere konsekvensutredning.
Vi vet at vindturbiner har vært gjennom en eksponentiell utvikling de siste 10 årene. Det å ha en fastsatt grense for hvor stor utbygging som kan gjøres i kapasitet, kan derfor medføre at man ikke får utnyttet de aktuelle utbyggingsområder på best mulig måte. Derfor burde Støre-regjeringen ha skrotet Solberg-regjeringens unaturlige begrensninger.
