Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er en utfordring i det norske arbeidslivet. Dårlige arbeidsforhold og useriøse aktørers forsøk på å omgå regelverket fører til alvorlige, negative konsekvenser for arbeidstakere, bransjer og samfunnet i sin helhet. Det er med andre ord et alvorlig samfunnsproblem.

Myndighetene har derfor de siste årene økt kampen mot dette problemet, og det har vært et omfattende og målrettet arbeid med å tilrettelegge for et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv. Det har blant annet vært et økt fokus på å avdekke og straffe brudd på reglene og på å redusere bruken av andre ansettelsesformer enn fast ansettelse.

Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping

Den 1. oktober 2022 la regjeringen frem en handlingsplan mot sosial dumping. Planen inneholder flere tiltak for å forebygge og bekjempe sosial dumping og annen kriminalitet i arbeidslivet. Hovedområdene i planen er:

• • Organisert arbeidsliv og styrket trepartssamarbeid
  • Styrke arbeidstakerrettigheter
  • Hindre utnyttelse av arbeidstakere
  • Mobilisere forbruker- og innkjøpsmakt
  • Øke kunnskapen om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
  • Kontroll og oppfølging – tverretatlig samarbeid
  • Internasjonalt samarbeid

Arbeidsgivers ansvar for å forebygge og bekjempe sosial dumping

Selv om myndighetene jobber aktivt og målrettet for et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv uten sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, er det ikke praktisk mulig å bekjempe alle utfordringene uten initiativ fra de enkelte arbeidsgiverne. For seriøse arbeidsgivere vil det være vanskelig å tilby konkurransedyktige priser dersom konkurrentene kutter utgifter igjennom ulovlige tiltak, og arbeidsgivere er derfor tjent med å bidra til kampen mot sosial dumping.

Arbeidsgivere kan bidra til å forebygge og bekjempe sosial dumping på flere måter. For å nevne noen eksempler, skal man for det første sørge for at det blir inngått gode, skriftlige arbeidsavtaler som inneholder alle elementer av vesentlig betydning i arbeidsforholdet, herunder arbeidstid og sted, lønnsvilkår og andre godtgjørelser, jf. arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd. I tillegg bør man sørge for at arbeidsforholdet er tariffregulert, og at arbeidsavtalen inneholder opplysninger om tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet.

I forlengelsen av dette, bør man sørge for at de utenlandske arbeidstakerne har nødvendig kunnskap om det organiserte arbeidslivet. En direkte årsak til sosial dumping er manglende kunnskap om det norske regelverket og hvilke rettigheter man har i kraft av å være arbeidstaker. En økt synliggjøring kan bidra til å forebygge dette.

Arbeidsgiver bør videre sørge for at virksomhetens samarbeidspartnere og leverandører er seriøse aktører. Dersom man undersøker aktuelle aktører og styrer unna de som fremstår som useriøse, vil man bidra til å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Etter den nylig innførte åpenhetsloven har større virksomheter plikt til å utføre slike aktsomhetsvurderinger i tråd med internasjonale retningslinjer. Formålet med vurderingen er å undersøke og styre risikoer i virksomheten, og sikre rettighetene for arbeidstaker og andre som blir berørt av virksomheten.

Videre kan en velfungerende tillitsvalgtordning i virksomheten bidra til å hindre sosial dumping. De tillitsvalgte, som er til stede hver dag, kjenner de ansatte og observerer den daglige bedriften, har i større grad mulighet til å avdekke eventuelle svakheter eller brudd enn det tilsynsmyndighetene har.

I tillegg kan det nevnes at arbeidsmiljøloven inneholder en rekke generelle regler om virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet (kapittel 3), krav til det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet (kapittel 4) og om arbeidstid (kapittel 10). Det er viktig at arbeidsgiver er kjent med disse reglene, og sørger for at de blir etterlevd i virksomheten.

Konsekvenser av sosial dumping

For å kunne motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, er det viktig at brudd blir oppdaget raskt og sanksjonert på en effektiv måte. Gjennom det tverrfaglige a-krimsamarbeidet mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet, Skatteetaten og Tolletaten, har myndighetene de seneste årene styrket kontroll- og tilsynsarbeidet og økt bruken av sanksjoner. For arbeidsgivere vil dette i første omgang innebære flere tilsyn.

Virksomheter der det avdekkes sosial dumping kan bli pålagt betydelige gebyrer, bøter og inndragning. I tillegg risikerer man omdømmetap og utelukkelse fra anbudskonkurranser. Ledende personer i virksomheten risikerer personlig ansvar i form av bøter, rettighetstap og i verste fall fengselsstraff.

For å unngå sanksjoner, er det svært viktig at arbeidsgiver gjør seg kjent med regelverket, og påser at virksomheten er et trygt og seriøst arbeidssted og at man kontrollerer underleverandører. Det er viktig at virksomheten har gode, dokumenterbare rutiner, og er i stand til å gi korrekte og utfyllende opplysninger til myndighetene ved tilsyn.

Helhetlig bistand

Vi i Hjort er anerkjent for vårt kompetansemiljø på arbeidsliv og strafferett. Få andre advokatfirmaer har håndtert og prosedert like mange prinsipielle saker innenfor arbeidsrett som oss og vi er et av få firmaer som har spesialister innenfor alle områdene av arbeidsretten. Vår strafferettsavdelingen har bistått både virksomheter og ansatte i saker om arbeidskriminalitet, ved granskning, under etterforskning og i retten.