Dette er konsekvensen av at Konkurransetilsynet har begynt å anmelde personer for overtredelse av konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid.
Konkurransetilsynet har nylig opplyst å ha anmeldt én eller flere enkeltpersoner for overtredelse av konkurranseloven. Hvilken sak dette knytter seg til er ikke kjent, men anmeldelsen synes å være den første siden konkurranseloven trådte i kraft i 2004. Overtredelse av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid kan medføre fengsel i inntil seks år. Forutsetningen er i praksis at Konkurransetilsynet begjærer påtale.
Frem til nå har Konkurransetilsynet ikke anmeldt enkeltpersoner. Omleggingen av tilsynets praksis aktualiserer mange spørsmål som frem til nå ikke har vært satt på spissen.
I motsetning til alminnelige straffesaker hvor en siktet kan nekte å forklare seg til politiet, har man i utgangspunktet forklaringsplikt overfor Konkurransetilsynet. Det å nekte å forklare seg eller å forklare seg uriktig, er etter konkurranseloven belagt med straff, noe Konkurransetilsynet fremhever når de gjennomfører forklaringsopptak. Dersom samtalene med Konkurransetilsynet kan danne grunnlag for straff mot den som forklarer seg, gjelder imidlertid vernet mot selvinkriminering. Det medfører at den ansatte kan nekte å forklare seg og at vedkommende skal gjøres kjent med denne retten. I en dom EU-domstolen avsa tidligere i år, er det understreket at personer ikke kan pålegges å avgi forklaring til forvaltningsmyndighetene dersom dette kan utsette vedkommende for en straffelignende reaksjon.
En annen utfordring er forholdet til lempningsinstituttet som Konkurransetilsynet ellers markedsfører overfor norske bedrifter. Etter konkurranseloven kan et foretak slippe eller få redusert overtredelsesgebyr dersom det selv informerer tilsynet om ulovlig samarbeid. Dette skaper økt oppdagelsesrisiko og er et effektivt virkemiddel for bekjempelse av ulovlig kartellvirksomhet. I 2012 foreslo et offentlig nedsatt utvalg å oppheve personstraffen for å gjøre lempningsinstituttet mer effektivt. Konkurransetilsynet støttet forslaget. Departementet valgte imidlertid å beholde personstraffen, og har bedt tilsynet bidra til at denne sanksjonsformen benyttes. Den foreliggende anmeldelsen synes å være tilsynets oppfølgning av dette.
Omleggingen av praksis vil kunne påvirke bedrifters muligheter til å oppnå lempning.
Omleggingen av praksis vil kunne påvirke bedrifters muligheter til å oppnå lempning. Forutsetningen for lempning er at foretaket har lagt frem alle opplysninger foretaket har om overtredelsen og for øvrig har samarbeidet fullt ut med tilsynet. Dette krever medvirkning fra de ansatte. Et spørsmål i den forbindelse er om foretak kan pålegge ansatte å medvirke i en slik prosess, dersom den ansatte ved dette kan utsette seg selv for personlig straffansvar. Foretak og ansatte vil i en slik situasjon kunne ha motstridende interesser, og den ansatte bør gis tilgang til egen rådgiver.
Konkurransetilsynet har i en veileder uttalt at tilsynet på nærmere angitte vilkår «normalt» ikke vil anmelde personer som på eget initiativ melder fra om ulovlig samarbeid til Konkurransetilsynet eller som opplyser arbeidsgiver om dette slik at arbeidsgiver kan søke lempning. Slike betingede formuleringer gir begrenset forutberegnelighet og ingen sikker beskyttelse mot personlig straffeforfølgelse. Et foretak risikerer også at ansatte blir behandlet ulikt med hensyn til straff, herunder at den som har opptrådt mest straffverdig i forhold til selve overtredelsen kan gå fri, mens andre ansatte blir straffet siden de ikke meldte fra.
Vår erfaring er at hensynet til ansatte, herunder ansattes risiko for personlig straffeansvar, tillegges stor betydning når foretak vurderer om de skal informere myndighetene om straffbare forhold som er avdekket i deres virksomhet. Med hensyn til konkurranseovertredelser, har risikoen for personstraff hittil vært så begrenset at det neppe har hindret foretak fra å benytte lempningsinstituttet.
I den interesseavveiing som må foretas etter at tilsynet nå har begynt å anmelde enkeltpersoner, vil det potensielle personlige straffansvaret derimot bli et argument mot å søke lempning.
Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.