Sluttoppgjøret i entreprisekontrakter

Byggeprosjekter avsluttes vanligvis ved at arbeidene overtas av byggherren og at entreprenøren deretter sender et sluttoppgjør. Det er strenge krav til prosedyren ved sluttoppgjøret, og manglende overholdelse av disse kan føre til tap av ellers berettigede krav og innsigelser. Det er derfor viktig at man har god oversikt over reglene. Hensikten med denne artikkelen er å gi en oversikt over sluttoppgjørsprosedyren. Artikkelen er basert på NS 8405, men også de øvrige nyere standardkontraktene er bygget etter samme lest.

iStock_000006185890Large

Utgangspunktet

I NS 8405 finner vi bestemmelsene om sluttoppgjør i punkt 33. Etter punkt 33.1 skal entreprenøren sende byggherren en sluttoppstilling vedlagt sluttfaktura med en full oversikt over partenes mellomværende. At sluttoppstillingen skal inneholde en full oversikt, betyr at alle krav, omtvistede eller ikke, må tas med. Dette innebærer at også krav grunnet i endringsarbeider skal tas med. Det er viktig å merke seg at dette gjelder uansett om kravene er fremsatt tidligere. Så lenge kravene opprettholdes, må de gjentas i sluttoppstillingen.

Bestemmelsen har kun ett unntak. Entreprenøren har adgang til å ta forbehold om senere endring av sluttoppstillingen dersom grunnlaget for beregningen av kravet ikke har foreligget i tide. Dette kan typisk være krav for arbeider utført av en underentreprenør, hvor man ikke har mottatt sluttoppgjør fra underentreprenøren. Dersom man tar et slikt forbehold må det fremkomme tydelig, slik at det ikke oppstår tvil om dette i etterkant.

Krav som ikke er medtatt i sluttoppstillingen bortfaller

Sluttoppgjørsreglenes preklusive virkning fremkommer av punkt 33.1 fjerde ledd. Preklusjon innebærer at krav faller bort fordi de ikke er fremmet innen en nærmere angitt frist. Det følger av punkt 33.1 fjerde ledd at krav som ikke er medtatt i sluttoppstillingen som hovedregel ikke kan fremsettes senere. Dette betyr at kravene, berettigede eller ikke, i utgangspunktet er tapt for godt dersom de ikke medtas i sluttoppstillingen. Det er lagt til grunn i rettspraksis og juridisk teori at dette skal håndheves strengt. Det er lite rom for skjønn i denne vurderingen. Det betyr at det er svært viktig for entreprenøren å sørge for at alle krav i tilknytning til arbeidet blir tatt med. Om krav uteglemmes, er konsekvensen at man i utgangspunktet ikke har anledning til å fremme disse i ettertid.

Bakgrunnen for at standardene inneholder preklusive frister, er at partene har behov for å sette sluttstrek i ofte langvarige kontraktsforhold. Bestemmelsene er utformet slik at partene blir tvunget til å bringe alle krav på banen, slik at man kan få en endelig fastsettelse av vederlaget for prosjektet. De strenge bestemmelsene er videre en del av en bransjeforhandlet kontrakt der hver bestemmelse må sees i sammenheng med den totaliteten av rettigheter og plikter som standardkontrakten legger opp til.

Det er imidlertid enkelte krav som ikke tapes selv om de ikke er tatt med i sluttoppstillingen. Dette gjelder krav knyttet til arbeid som skal utføres etter overtakelse, krav på innestående, krav på indeksregulering, samt krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift. Utover dette har selvsagt partene også anledning til å avtale seg bort fra standardens prosedyrer, men det er lagt til grunn i rettspraksis at man må ha forholdsvis konkrete holdepunkter for å legge til grunn at partene har avtalt en prosedyre som avviker fra standardens system. Den part som hevder en annen forståelse enn det som følger av standardens sluttoppgjørsbestemmelser, vil ha en meget sterk bevisføringsplikt for sitt syn.    

Det er stilt spørsmål ved om det er mulig å supplere sluttoppstillingen så lenge byggherren ikke har tatt stilling til den. Svaret er usikkert. For å være på den sikre siden bør man derfor ta med alle krav i sluttoppstillingen.

Byggherrens innsigelser

Etter punkt 33.2 skal byggherren betale sluttfakturaen innen to måneder etter mottakelsen. Ofte hender det imidlertid at byggherren ikke er enig i sluttoppgjøret. Etter bestemmelsens annet ledd kan derfor byggherren reise innsigelser mot sluttoppstillingen innen betalingsfristens utløp. Dersom dette ikke gjøres, er hovedregelen at byggherrens innsigelser mot sluttoppgjøret prekluderes jf. bestemmelsens tredje ledd. Etter tidligere standarder, som for eksempel NS 3430, var det usikkert om innsigelser ble prekludert ved oversittelse av denne fristen. Etter rettspraksis var det åpnet for at man her måtte foreta en konkret vurdering. Dette er endret i NS 8405, hvor byggherrens innsigelser prekluderes når fristen er ute. Som entreprenør er konsekvensen av disse reglene at man kan fastholde sin sluttoppstilling som endelig selv om byggherren reiser innsigelser mot den etter at fristen har utløpt.

Et spørsmål er hva som skal til for at byggherren kan sies å ha reist innsigelser mot sluttoppstillingen. Det fremkommer av juridisk teori at ikke enhver generell mishagsytring er tilstrekkelig. Innsigelsene må være tilstrekkelig spesifikke. Det er imidlertid nok at innsigelsen fremstår som et konkret varsel, og det trengs i utgangspunktet ikke vedlegges en nærmere begrunnelse for hvorfor oppstillingen bestrides. Byggherren bør imidlertid kort angi grunnlaget for uenigheten.

Hva hvis entreprenøren ikke sender sluttoppstilling?

Dersom entreprenøren ikke overholder fristen for å sende sluttoppstilling, gis byggherren en utvidet rett til å påberope seg preklusjon. Dette er regulert i punkt 33.1 femte ledd. For å kunne påberope seg preklusjon er imidlertid byggherren nødt til å gi entreprenøren en tilleggsfrist for å sende sluttoppstilling som ikke kan være kortere enn 14 dager. Denne tilleggsfristen må gis skriftlig. Ved utløpet av fristen, prekluderes alle entreprenørens gjenstående krav.

På dette punkt har det vært en endring fra de tidligere standardene. Etter NS 3430 og NS 3431, ble ikke kravene automatisk prekludert ved utløp av byggherrens tilleggsfrist. Her var løsningen at dersom entreprenøren ikke sendte sluttfaktura, ble byggherren gitt rett til selv å sette opp sluttoppgjøret. På den måten kunne byggherren også etter disse standardene tvinge frem en endelig fastsettelse av de krav som skulle medtas. Endringen i NS 8405 innebærer imidlertid enda strengere preklusive virkninger for entreprenøren.