Samarbeid mellom nettselskaper om beredskapsoppgaver

Det nye kravet til selskapsmessig skille innebærer at nettselskaper bare skal drive aktiviteter knyttet til egen nettdrift, og skille ut all annen virksomhet i eget selskap. Samtidig har NVE innført regler om at det nå skal være konkurranse om alle nettselskapets innkjøp, også de tjenestene som kan kjøpes fra andre selskap i samme konsern. Disse nye betingelsene har aktualisert spørsmål om nettselskaper kan samarbeide om å utføre beredskapstjenester, uten at dette kommer i konflikt med anskaffelsesreglene og kravet til konkurranse.

iStock_000004043295Large_klokke

Utgangspunktet: Konkurranse om alle innkjøp

Noen nettselskaper kan ha behov for eller ønske å kjøpe beredskapstjenester fra andre aktører. Det klare utgangspunktet er at slike kjøp må følge reglene i forsyningsforskriften. Anskaffelsen må kunngjøres hvis den har en verdi over EØS-terskelverdien, og også under terskelverdi skal det sikres en viss konkurranse. Etter at NVE har fjernet unntaket for konserninterne kjøp, gjelder dette uavhengig av om leverandøren av beredskapstjenestene tilhører samme konsern som nettselskapet, eller er en ekstern aktør.

Gjensidige samarbeidsavtaler mellom nettselskaper

I stedet for å gjøre et rent kjøp av beredskapstjenester, kan nettselskapet i noen tilfeller ønske å organisere beredskapen slik at det inngås et gjensidig samarbeid med et annet nettselskap. Fremfor at det enkelte nettselskapet betaler for at en leverandør skal utføre nødvendige beredskapstjenester, kan et slikt samarbeid gå ut på at hver samarbeidspart bidrar med sine beredskapsressurser.

EU-domstolen – og nå også forslaget til ny forsyningsforskrift – åpner for at det på enkelte vilkår kan etableres et slikt samarbeid, uten at det er i strid med forsyningsforskriftens krav til kunngjøring og konkurranse. Forutsetningen er at samarbeidet gjelder mellom «offentligrettslige organer» om oppgaver som disse organene har felles, og som bare blir utført av hensyn til offentlige (i motsetning til kommersielle) interesser. Det må være tale om et reelt samarbeid, der alle bidrar aktivt med sine innsatsfaktorer for å få oppgavene utført. Samarbeidspartene kan bare i begrenset grad utføre de samme aktivitetene for tredjeparter.

Å sikre nødvendig beredskap er en felles, samfunnstjenlig oppgave hos nettselskapene, som etter sin art bør være omfattet av unntaket for gjensidige samarbeidsavtaler. For nettselskaper synes det vanskeligste spørsmålet å være om de faller utenfor unntakets anvendelsesområde fordi det ikke gjelder for selskaper som driver sin virksomhet på grunnlag av en særrett uten å være offentligrettslige organer. Selv om også slike selskaper er omfattet av forsyningsforskriften, får unntaket for gjensidig samarbeid bare anvendelse på såkalte «offentligrettslige organer», i tillegg til statlige og (fylkes)kommunale myndigheter.

Kan nettselskaper være «offentligrettslige organer»?

Et nettselskap vil være et offentligrettslig organ hvis det er offentlig kontrollert, driver samfunnstjenlig virksomhet og ikke er av «industriell eller forretningsmessig karakter». Offentlig eide monopolvirksomheter anses ofte å oppfylle disse vilkårene. Nettselskaper som er statlig eller kommunalt eid, kan derfor etter omstendighetene tenkes å være offentligrettslige organer.

I så fall bør de kunne innrette et samarbeid om beredskapsoppgaver i tråd med samarbeidsunntaket.