Prosedyrekonkurranse - øvelse gjør mester

Hjort støtter ELSAs nasjonale prosedyrekonkurranse. Det gjør vi fordi prosedyretrening gir det beste grunnlaget for å motivere studenter til å søke en fremtid som advokater. Her kan du lese Harald Hjorts kronikk skrevet i forbindelse med finalen i konkurransen.

Harald_Hjort

PROSEDYREKONKURRANSE  -  ØVELSE GJØR MESTER

Advokatfirmaet Hjort DA støtter ELSAs nasjonale prosedyrekonkurranse. Det gjør vi, fordi prosedyretrening gir det beste grunnlaget for å motivere studenter til å søke en fremtid som advokater.

Prosedyre er kunsten å overbevise dommeren om at klienten har rett – så enkelt og så vanskelig er det.

I enhver rettssak skal dommeren møte med en forståelse av sakens tema og rammer, men uten å være forutinntatt. Dommeren skal på forhånd ha lest advokatenes prosesskrifter og sluttinnlegg, men ikke ha gransket bevisene i saken. Påvirkningen av dommeren skal primært skje innenfor rettssalens fire vegger. Det skjer ved advokatenes presentasjon av saken og ved bevisførselen, dvs. ved gjennomgang av dokumentbevisene og avhør av parter og vitner. Til slutt sammenfattes tvisten i advokatenes prosedyreinnlegg, med adgang til sluttreplikk og duplikk.

Hovedforhandlingen er derfor en iscenesettelse av en konflikt fra det virkelige liv, hvor partene og deres prosessfullmektiger får anledning til å påvirke retten etter et fastlagt mønster. Rettssaken har karakter av et spill under dommerens ledelse, med avklart rollefordeling og spilleregler for hvordan retten kan påvirkes. Når forestillingen er over trekker retten seg tilbake for å avsi dom etter beste skjønn og overbevisning.

Det finnes skarpsindige jurister som aldri blir gode advokater. Og det er dyktige advokater, som ikke nødvendigvis er de skarpeste blant jurister. Forskjellen kan illustreres med sjakkspillet: Jussen er reglene om hvordan brikkene kan flyttes på brettet. Men denne regelkunnskapen sier ikke noe om hvordan man vinner sjakkspillet, like lite som juridiske kunnskaper alene er tilstrekkelig for å overbevise dommeren om klientens sak.

De aller fleste rettssaker byr på en viss tvil, bevismessig eller rettslig, eller begge deler. Det gir dommeren et handlingsrom – og advokatene et potensial for påvirkning. Hvordan man oppnår sympati for klientens sak, er en erfaringsbasert vitenskap. Juridiske kunnskaper er det nødvendige grunnlaget, men i tillegg kreves innsikt i pedagogikk og psykologi. Det forutsettes solide kunnskaper om det livsområde saken gjelder, en god porsjon samfunns- og samtidsorientering forøvrig, foruten kreativitet, fantasi og alminnelig livserfaring, samt språkbeherskelse – for å nevne noe. En god advokat må trekke på alle disse kunnskaper og denne erfaring i sitt arbeid med å avstemme budskapet, slik at det i størst mulig grad er egnet til å bevege dommerens sinn i riktig retning.

Prosedyrekompetanse bygges gjennom trening. Som mangt annet i livet; øvelse gjør mester. Det er ikke tilfeldig at våre mest fremstående advokater gjerne er i en aldersgruppe hvor man i andre yrker for lengst har passert toppen og er modne for pensjonering. Det illustrerer betydningen av at erfaring kanskje er den viktigste komponent i prosedyrekompetansen.

Jusstudiet gir – dessverre – liten veiledning i hvordan man blir en god advokat, dvs. hvordan man mest effektivt påvirker dommeren til å dømme i klientens favør. Men det begynner med trening – trening i å fremlegge en sak, presentere fakta og argumenter i en logisk juridisk struktur, og trening i fremføre budskapet med tydelig tale og på en effektiv og overbevisende måte.  Prosedyrekonkurransengir en slik optimal mulighet for trening.

En prosedyre er noe annet enn å løse en praktikumoppgave, hvor man konkluderer etter drøftelse av argumenter og rettskilder. Som prosedyreadvokat opplever man derimot at klientens interesse, og konklusjonen på problemstillingen, oftest er gitt. Det gjelder å finne og formulere de argumenter som kan underbygge konklusjonen.

Men argumentene må være relevante og holdbare, faktisk og rettslig. Man bør ta som utgangspunkt at dommere er et kritisk publikum, som kan sin juss minst like godt som en selv. Man må derfor lytte med sitt indre juridiske øre og høre om argumentene er egnet til å overbevise et dommerpanel. Gjør de ikke det, bør de omformuleres – ellers forkastes. Å fremføre uholdbare argumenter er bare egnet til å svekke budskapet. Er man i tvil, velg understatement fremfor overstatement.   

Noen tror at prosedyre er å oppføre seg teatralsk. Det er feil. Riktignok spiller man en rolle, ved at man ikler seg en kappe og fremfører et regissert budskap på vegne av klienten innenfor rettssalens spilleregler. Men det handler ikke om å ha skuespillertalenter, men å utøve et håndverk. I den rollen er man bare seg selv. Den som forsøker å spille andre enn seg selv blir ingen overbevisende prosedyreadvokat. Men det innebærer også at det er lov å by på seg selv, utvise engasjement og være – nettopp – advokatorisk.

Det handler i korthet om å få dommeren på sin side. Det gjør man best ved å opptre med saklig resonnement, forankret i godt juridisk skjønn. Se på dommeren og forklar hvorfor klienten har rett – så enkelt og så vanskelig
er det.

Til alle deltagere i konkurransen: lykke til – øvelse gjør mester!

 

Harald Hjort

 Advokatfirmaet Hjort DA