Prisfastsettelse i forbrukerentrepriser

I enhver entreprisekontrakt er vederlaget som skal betales for den avtalte leveransen et sentralt aspekt for begge parter. Dersom byggherre/kjøper er forbruker kan forbrukerlovgivningen (håndverkertjenesteloven eller bustadoppføringsloven) komme til anvendelse og påvirke fastsettelsen av vederlaget i forbrukerens favør.

637563348

Avtalen som utgangspunkt

Det er avtalen som er utgangspunktet når partenes rettigheter og plikter i et kontraktsforhold skal fastlegges. Følgelig er avtalen sentral når det gjelder fastsettelsen av prisen i forbrukerentrepriser. Det vanligste er at partene enten har avtalt en fast pris for oppdraget eller at partene avtaler at vederlaget skal beregnes med utgangspunkt i tids- og materialforbruk. Det kan også tenkes at partene har avtalt andre måter å fastsette vederlaget på, eller at partene overhodet ikke har avtalt noe om vederlagsfastsettelsen.

Så lenge den ene parten er forbruker vil den ufravikelige forbrukerlovgivningen komme til anvendelse. Forbrukerlovgivningen inneholder ulike bestemmelser som kan påvirke prisfastsettelsen. Forbrukerlovgivningen kan enten supplere en ufullstendig avtale, eller så kan lovgivningen inneholde reguleringer som har forrang foran de reguleringer som følger av avtalen.

Fast pris

Dersom det er avtalt en fast pris for leveransen er utgangspunktet at dette er prisen som skal betales. Fast pris innebærer at entreprenøren påtar seg en risiko for at oppdraget blir mer kostnadskrevende enn forutsett, og denne risikoen bør det tas høyde for ved beregning av fastprisen.

Selv om partene har avtalt fast pris kan entreprenøren i visse tilfeller kreve et høyere vederlag. Dersom det utføres arbeid som ikke er omfattet av det opprinnelige oppdraget, eller det medgår ekstra materialer og arbeid som følge av uforutsette forhold på forbrukerens side, kan entreprenøren ha rett til pristillegg, jf. håndverkertjenesteloven (htvjl.) § 33. Tilsvarende regler følger av bustadoppføringslova (buofl.) § 42 og 43. For å unngå uenighet om hva som er omfattet av det opprinnelige oppdraget, er det viktig at dette defineres klart i avtalen mellom partene. En klar avtale vil gjøre det lettere for entreprenøren å vinne frem med et krav om pristillegg.

I enkelte tilfeller kan det også tenkes at det endelige vederlaget blir lavere enn den avtalte fastprisen. Forbrukeren har en avbestillingsadgang, og kan derfor velge å avbestille deler av oppdraget. Dersom oppdraget delvis avbestilles, skal vederlaget reduseres og beregnes for den delen som faktisk blir utført, jf. hvtjl. § 40 og buofl. § 52. Hvis forbrukeren avbestiller vil imidlertid entreprenøren normalt ha rett til avbestillingserstatning som skal kompensere for den tapte fortjenesten.

Gjengs pris

Hvis prisen ikke fremgår av avtalen, følger det av hvtjl. § 32 (1) at den i utgangspunktet skal «reknes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester på avtaletiden (gjengs pris)». Det er ikke opplagt hvordan dette skal forstås, men ifølge lovens forarbeider er «gjengs pris» den pris som fremkommer når man bruker vanlig beregningsmåte for slike tjenester. Normalt vil vederlaget beregnes etter medgått tid og materiell, med et rimelig påslag. Den tilsvarende regelen i buofl. § 41 (2) har en annen utforming, og av denne fremgår det at dersom partene ikke har avtalt vederlag skal forbrukeren betale nødvendige kostnader og et rimelig påslag.

Høyeste pris

Det hender at partene ikke avtaler en fast pris, men en «høyeste pris». Dette er et begrep som brukes i hvtjl. § 32, men som verken er definert eller det er knyttet noen rettsvirkninger til i loven.

Har partene avtalt en «høyeste pris» for arbeidene vil normalt vederlaget beregnes med utgangspunkt i medgått tids- og materialforbruk, men med den begrensningen at prisen ikke skal overstige høyeste pris.

Skulle det inntre forhold som ville gitt entreprenøren rett til pristillegg ved avtalt fast pris, må det legges til grunn at den avtalte «høyeste pris» også vil kunne justeres.

Prisoverslag

Selv om partene verken har avtalt en fast pris eller en «høyeste pris» for arbeidene, kan det likevel være at partene har hatt dialog om prisen for leveransen. I forbrukerlovene (hvtjl. § 32 (2) og buofl. § 41 (3)) fremgår det at dersom entreprenøren har gitt et «prisoverslag» kan ikke det endelige vederlaget overstige overslaget med mer enn 15 %.

En problemstilling som oppstår fra tid til annen er om en prisopplysning som er gitt av entreprenøren er et bindende «prisoverslag» eller en uforpliktende prisopplysning. I en dom fra Høyesterett av 12. april 2016 ble det uttalt at en prisopplysning bare unntaksvis ikke er bindende. Ethvert anslag over prisen i et konkret prosjekt vil normalt anses som et bindende «prisoverslag» med mindre det gis uttrykk for at anslaget er ekstra usikkert eller at det uttrykkelig tas forbehold om at det ikke skal anses som et forpliktende prisoverslag. I lys av dette oppfordres entreprenører til å være bevisst når prisopplysninger diskuteres med forbrukeren.

Eksklusiv eller inklusiv merverdiavgift

Både håndverkertjenesteloven og bustadoppføringsloven har bestemmelser som fastslår at en prisangivelse som den klare hovedregel skal anses å inkludere merverdiavgift. Dette gjelder selv om forbrukeren burde skjønt at entreprenøren mente å oppgi prisen uten merverdiavgift. For at en prisangivelse ikke skal ansees å omfatte merverdiavgift må det enten uttrykkelig fremgå, eller så kreves det at forbrukeren måtte forstå at merverdiavgift ikke var omfattet. Dette følger av hvtjl. § 32 (3) og buofl. § 41 (5).

Tillegg for prisstigning

I buofl. § 41 (6) er det bestemt at entreprenøren ikke har krav på tillegg for prisstigning, med mindre det er skriftlig avtalt. Det er verdt å merke seg at det ikke bare krever avtale, men også at avtalen er skriftlig.

Tilsvarende regel er ikke inntatt i håndverkertjenesteloven, men også i disse entreprisene må det mest sannsynlig legges til grunn at det kreves at partene har avtalt en adgang til å kunne kreve tillegg for prisstigning.

Forbrukerlovgivning til grunn

Det er viktig for entreprenørene å være bevisste på at forbrukerlovgivningen kommer til anvendelse når det inngås avtaler med forbrukere. Entreprenørene oppfordres til å sørge for at avtalen er gjennomtenkt, skriftlig og tilstrekkelig klar. Dersom avtalen er uklar eller ufullstendig vil det ofte bli lagt til grunn løsninger som er gunstig for forbrukerne og tilsvarende ugunstig for entreprenørene.