Oppdatert 26. januar 2021
Virksomheter som er bundet av en tariffavtale som inneholder regler om permittering, vil måtte følge reglene i tariffavtalen. Virksomheter som ikke er bundet av slike tariffavtaler, vil kunne permittere etter ulovfestede regler.
Grunnlag for permittering
Det må foreligge et saklig grunnlag for permittering. Det er midlertidige sysselsettingsproblemer som kan gi grunnlag for permittering. Kort kan det sies at det vil foreligge et saklig grunnlag for å permittere arbeidstakere når de i en begrenset periode ikke kan sysselsettes på en for arbeidsgiver forsvarlig måte. En reduksjon i oppdragsmengden på grunn av koronavirus og tiltak iverksatt på grunn av koronavirus, vil kunne gi saklig grunnlag for permittering.
Dersom ikke alle arbeidstakere skal permitteres, må det foretas en saklig utvelgelse av hvilke arbeidstakere som skal permitteres. Arbeidsgiver kan da bruke virksomhetens behov og arbeidstakernes kompetanse som grunnlag for utvelgelsen av hvem som skal permitteres.
Det kan også vurderes delvis permittering av arbeidstakere som et alternativ til 100 % permittering.
Drøftelser med tillitsvalgte
Det må gjennomføres drøftelser med de tillitsvalgte før det treffes endelig beslutning om permittering. Det gjelder ingen særskilt frist for innkalling til slike drøftelser. I disse dager må slike drøftelser kunne gjennomføres per Skype eller tilsvarende.
Det bør lages en kort protokoll fra et slikt møte slik at det i ettertid kan dokumenteres at drøftelser har vært gjennomført og hva som har vært drøftet. Som et minimum bør grunnlaget for permittering drøftes, og kriteriene for utvelgelse til permittering dersom det kun er deler av arbeidsstokken som skal permitteres. Det bør fremgå av protokollen om det er enighet mellom partene, da dette vil bidra til en mer effektiv saksbehandling hos NAV.
Varsel om permittering
Før permittering kan iverksettes må arbeidsgiver sende varsel om permittering til de berørte arbeidstakerne. Varslingsfristen er som hovedregel 14 kalenderdager.
Ved såkalte «uforutsette hendelser» kan det i stedet gis varsel med to dagers frist. Da landet stengte ned første gang 12. mars 2020, var det bred enighet om at to dagers varslingsfrist som utgangspunkt kunne anvendes. En rekke virksomheter måtte akutt innstille driften helt eller delvis fra den ene dagen til den neste, som følge av omfattende tiltak og pålegg fra myndighetenes side. Nye tiltak og pålegg fra myndighetene som medfører akutte driftsforstyrrelser i form av eksempelvis råvaremangel, kanselleringer eller avbestillinger, vil kunne gi grunnlag for en redusert varslingsfrist. Hvis permittering derimot skyldes en generell negativ markedsutvikling som følge av koronaviruset, etter flere uker/måneder med smitteverntiltak, vil utgangspunktet være at den ordinære varslingsfristen på 14 dager gjelder.
Hvilken varslingsfrist som skal anvendes, herunder om det er grunnlag for å anvende to dagers frist, må vurderes konkret av den enkelte arbeidsgiver og drøftes med de tillitsvalgte.
Hver enkelt arbeidstaker må motta permitteringsvarsel idet varselet må vedlegges arbeidstakernes etterfølgende søknad om dagpenger. I varselet må det blant annet angis hvor lenge permitteringen antas å vare. Perioden vil imidlertid senere både kunne forkortes og forlenges hvis forholdene endrer seg.
For å lette behandlingen av søknader om dagpenger fra permitterte arbeidstakere, har NAV anmodet om at varselet om permittering også inneholder følgende opplysninger:
- Om det er enighet mellom partene på arbeidsplassen om at det er grunnlag for permittering
- Fra hvilken dato den permitterte ble ansatt hos arbeidsgiver
- Den permittertes stillingsbrøk på permitteringstidspunktet
- Varslingsdato
- Dato for iverksettelse
- Permitteringens antatte lengde
- Om det er hel eller delvis permittering
Lønnsplikt i arbeidsgiverperioden
Per i dag er regelverket slik at en permittering kan vare i totalt 52 uker i løpet av de siste 18 månedene. Det er en forutsetning at det er grunnlag for permitteringen i hele perioden permitteringen varer. Dersom sysselsettingsproblemene på et tidspunkt ikke lenger fremstår som midlertidige, må arbeidsgiver eventuelt iverksette en oppsigelsesprosess. Husk også at enkelte tariffavtaler stiller krav om enighet med tillitsvalgte dersom permitteringsperioden skal strekke seg over en periode utover seks måneder.
Lønnsplikt i arbeidsgiverperiode I og arbeidsgiverperiode II
Etter tidligere regler måtte arbeidsgiver betale lønn i 15 dager etter utløpet av varslingsfristen (som vil være på to uker eller to dager, jf. ovenfor). Regelverket er per i dag slik at arbeidsgiver må betale lønn i 10 arbeidsdager (arbeidsgiverperiode I) når varslingsfristen er ute og permitteringen starter. Arbeidsgiverperioden regnes i motsetning til varslingsfristen i arbeidsdager. En arbeidsdag er en dag hvor den ansatte skulle ha jobbet og omfatter dermed ikke alle kalenderdager.
Fra 1. mars 2021 innføres arbeidsgiverperiode II for permitteringer utover 30 uker. Arbeidsgiverperiode II består av fem lønnspliktdager for arbeidsgiver. NAV stanser dagpengeutbetalingene i denne perioden og fortsetter etter at arbeidsgiverperiode II er utløpt uten at arbeidstaker må søke om dagpenger på nytt. Arbeidsgiverperiode II regnes etter kalenderdager, unntatt lørdag og søndag.
Melding til NAV
Dersom det er aktuelt å permittere minst 10 arbeidstakere, må det sendes særskilt varsel til NAV om dette. Dette er det nærmere informasjon om her (under overskriften «Arbeidsgivers meldeplikt til NAV om permittering»), herunder med lenke til det skjemaet som skal benyttes:
Dagpenger
Permitterte arbeidstakere vil kunne ha rett til dagpenger og må søke NAV om dette selv.
Frem til 1. november 2020 måtte arbeidstaker ha fått redusert arbeidstiden med minst 40% for å kunne ha rett til dagpenger. Fra og med 1. november 2020 ble dette endret slik at en arbeidstaker nå må ha fått redusert arbeidstiden med minst 50% for å ha rett til dagpenger. Også i løpet av den enkelte meldeperioden på to uker er det et krav at arbeidstakers arbeidstid er redusert med minimum 50% av alminnelig arbeidstid for å få rett til dagpenger. Dette vil gjelde også for arbeidstakere som er permittert før 1. november 2020.
Arbeid under permittering
En permittert arbeidstaker kan arbeide inntil seks uker uten at en ny permitteringsperiode begynner å løpe. Slike kortvarige arbeidsperioder går ikke til fradrag i permitteringsperioden. Arbeidsgiver kan med andre ord ikke forlenge permitteringsperioden selv om arbeidstakeren for en kort periode utfører arbeid.
Husk at dersom en arbeidstaker i løpet av meldeperioden til NAV (som er 14 dager) jobber mer enn 50% av alminnelig arbeidstid, vil dagpengene bortfalle i hele meldeperioden.
