Oppsigelse i prøvetid

Den 6. november 2019 ble det klart at Høyesteretts ankeutvalg (HR-2019-2046-U) forkastet anken over Borgarting lagmannsretts dom i saken om oppsigelsen av to arbeidstakere i prøvetiden (LB-2018-13157). Det er dermed rettskraftig avgjort at så lenge arbeidstakere er gitt en reell prøvetid, er det ingen nedre grense for hvor langt ut i prøvetiden arbeidsgiver må vente før de prøvetidsansatte kan sies opp.

Arbeidsrettspraksis - Logo til Linkedin (med alternativ beskrivelse)

Saken for lagmannsretten dreide seg om hvorvidt oppsigelsene av to seniorselgere i prøvetiden var gyldige. Seniorselgerne var ansatt med seks måneders prøvetid i et design- og teknologiselskap. Etter seks uker ble imidlertid begge sagt opp, og oppsigelsene ble blant annet begrunnet med at seniorselgerne ikke hadde fått til et eneste salg i løpet av disse seks ukene.

Arbeidsgivers adgang til å si opp ansatte i prøvetiden følger av arbeidsmiljøloven § 15-6 første ledd. Etter denne bestemmelsen må oppsigelsen av arbeidstaker i prøvetiden «være begrunnet i arbeidstakers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet». Dette innebærer at terskelen for oppsigelse i prøvetiden er «ikke helt ubetydelig» lavere enn ellers, jf. Rt-2003-1071.

Lagmannsretten slo fast at det avgjørende for at en oppsigelse i prøvetiden skal være gyldig er at prøvetiden har vært reell. I dette ligger at arbeidstakeren skal ha fått nødvendig opplæring og veiledning, samt relevant tilbakemelding på eventuelle feil, slik at han har fått muligheten til å korrigere sin utførelse av arbeidet.

I den påankede tingrettsdommen var det lagt til grunn at en arbeidstaker i hvert fall måtte få arbeide i tre til fire måneder før det ble aktuelt med oppsigelse i prøvetiden. Et slikt utgangspunkt var ikke lagmannsretten enig i. Lagmannsretten kom tvert imot til at den aktuelle tidsperioden i seg selv ikke kunne være avgjørende for om oppsigelsene var rettmessige. Ifølge lagmannsretten måtte det være opp til arbeidsgivers egen vurdering, basert på kunnskap og erfaring knyttet til aktuelle arbeidet, hvor lang tid det kreves for å få avklart om arbeidstakeren skal sies opp i prøvetiden. Denne skjønnsmessige vurderingen skal domstolene være tilbakeholdne med å overprøve.  

Etter en konkret vurdering kom lagmannsrettens flertall, dog under noe tvil, til at det var rettmessig å si opp de to selgerne på grunn av manglende resultater og innsats, selv om det bare var gått seks uker av prøvetiden.

Etter at Høyesteretts ankeutvalg forkastet anken over lagmannsrettens dom, er rettstilstanden dermed at det ikke foreligger en nedre grense for hvor lenge en arbeidstaker må vente før en prøvetidsansatt kan sies opp, så lenge prøvetiden er reell.

Som vi har tatt til ordet for tidligere, er det positivt for arbeidslivet at arbeidsgivere faktisk benytter seg av adgangen til å vurdere arbeidstakerne i prøvetiden. En reell prøvetid er nemlig egnet til å «redusere misbruket av midlertidig stillinger og [vil] kunne gi unge arbeidstakere en lettere inngang på arbeidsmarkedet» jf. Ot.prp. nr.50 (1993-1994) s.163. Etter vår mening er lagmannsrettens dom egnet til å styrke nettopp disse formålene. 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vår artikkelserie Arbeidsrettspraksis gir deg en løpende oppdatering av rettspraksis på arbeidsrettsfeltet.

Domstolene avsier stadig nye dommer innen arbeidsrett. Dommene bidrar til rettsutvikling og avklaring av viktige arbeidsrettslige spørsmål. Praksisen er imidlertid omfattende, og det kan være krevende å holde oversikten. Med Arbeidsrettspraksis får du en løpende oppdatering av aktuelle dommer om individuell arbeidsrett, som gjør det enkelt å holde oversikten over ny rettspraksis på området.

Ønsker du å bli varslet når vi legger ut neste utgave av Arbeidsrettspraksis? Send beskjed til marked@hjort.no og du vil bli satt på nyhetsbrevlisten.