ESAs bekymring er knyttet til at det offentlige driver næringsvirksomhet i konkurranse med private samtidig som offentlige aktører er underlagt andre rammebetingelser. Statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter betaler som hovedregel ikke skatt av sine inntekter, og de kan ikke gå konkurs. Det kan også oppstå spørsmål knyttet til kryss-subsidiering mellom ikke-økonomisk offentlig aktivitet og offentlig næringsvirksomhet. ESA har ment at dette kan utgjøre fordel for den offentlige næringsvirksomheten, når det offentlige konkurrerer med private aktører og således være konkurransevridende i strid med statsstøttereglene i EØS-avtalen.
Som reaksjon på ESAs henvendelse, nedsatte Regjeringen først det såkalte Hjelmeng-utvalget som skulle vurdere behovet for tiltak for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlige og private virksomheter og hva disse tiltakene eventuelt kunne bestå i. Utvalgets flertall anbefalte tre tiltak; krav om adskilte regnskap, innføring av skatteplikt på offentlig økonomisk aktivitet, og innføring av et markedsinvestorprinsipp for offentlig næringsvirksomhet. Et mindretall ville også innføre krav til selskapsmessig skille. Forslagene ble til dels kritisert for å være lite treffsikre, men også for ha vesentlige ulemper. Det ble blant annet påpekt at det ga liten mening å behandle all offentlig næringsvirksomhet likt, og at for strenge krav også kunne føre til et dårligere offentlig tjenestetilbud. På denne bakgrunn ga departementet Oslo Economics i oppgave å kartlegge omfanget av offentlig næringsvirksomhet og foreta en samfunnsøkonomisk analyse av forslagene.
Å innføre generelle tiltak for all offentlig økonomisk virksomhet slik Hjelmeng-utvalget foreslo, ville ifølge Oslo Economics neppe føre til høyere samfunnsøkonomisk nytte. Kostnadene ville etter deres analyse, kunne komme til å overstige nytten der den økonomiske virksomheten i utgangspunktet har et begrenset omfang. Oslo Economics anbefaling har vært at tiltakene tilpasses virksomhetens størrelse:
- Der aktiviteten har en forventet omsetning på over MNOK 12 i året, foreslås det at virksomheten som hovedregel bør skilles ut i et eget aksjeselskap.
- Der aktiviteten har en forventet omsetning på mellom MNOK 5 og 12 i året, er forslaget at det innføres et krav til å føre egne separate regnskaper for den økonomiske aktiviteten. Regnskapene bør føres etter kommunelovens prinsipper for regnskapsføring med noen tilleggskrav knyttet blant annet til utarbeidelse av dokumentasjon for fordeling av kostnader mellom økonomiske og ikke-økonomiske aktiviteter, egen driftskonto mv.
- Der aktiviteten har en forventet omsetning på mindre enn MNOK 5 i året, foreslås det at det ikke innføres særlige krav til virksomhetens organisering.
Det er opp til Nærings- og handelsdepartementet å avgjøre veien videre herunder om departementet skal forelå nye lovregler for Stortinget. Før departementet legger frem konkrete forslag, vil nok departementet også drøfte problemstillingene med ESA. Kommuner og andre offentlige virksomheter som driver næringsvirksomhet av et større omfang, herunder i KF (kommunalt foretak), må imidlertid være forberedt på at det kan komme endrede krav til organiseringen av deres virksomhet.
