Arbeidstakers rett og plikt på ferie
Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på årlig ferie på 25 virkedager (inkludert lørdager), dvs. 4 uker og 1 dag. Selv om dette er lovens utgangspunkt, har mange arbeidstakere i realiteten fem ukers ferie. Den femte ferieuken er enten en tariffestet ordning, følger av individuell avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, eller inntatt som en generell administrativ ordning i arbeidsgivers virksomhet.
Det er vanlig å si at arbeidstaker har rett og plikt på ferie. Enhver arbeidstaker har nemlig rett på ferie uavhengig av om vedkommende har opptjent rett på feriepenger. Videre er alle arbeidstakere forpliktet til å avvikle ferie hvert år. Det er i utgangspunktet ingen rettslig adgang til å si fra seg retten til ferie. Det finnes imidlertid noen unntak: En arbeidstaker kan for det første motsette seg å avvikle ferie dersom vedkommende ikke har opptjent tilstrekkelig med feriepenger til å dekke sitt lønnsbortfall under ferien. Dette vil typisk kunne være aktuelt for nyansatte som ikke har jobbet i virksomheten lenge nok til å ha opptjent fulle feriepenger. For det andre kan en arbeidstaker etter særskilt avtale med arbeidsgiver overføre deler av ferien til neste år.
Hvem bestemmer når ferien skal tas ut?
Arbeidsgiver skal i god tid før ferieavviklingen drøfte med arbeidstakerne når ferien skal tas ut. Oppnås det ikke enighet mellom partene, har arbeidsgiver den endelige beslutningsmyndigheten. Arbeidstakerne har imidlertid rett til å kreve å få avvikle hovedferien (18 virkedager) i hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september. I tillegg kan arbeidstakerne kreve at restferien (7 arbeidsdager) gis samlet innenfor ferieåret. Arbeidsgiver skal informere arbeidstakerne om når ferien skal avvikles så tidlig som mulig og senest 2 måneder før ferien starter.
Når skal feriepenger utbetales?
Etter ferieloven skal arbeidsgiver utbetale feriepenger ved arbeidstakers siste vanlige lønningsdag før ferieavvikling. Arbeidstaker kan alternativt kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tas ut. Dersom ferien deles opp i flere perioder, skal feriepengene fordeles tilsvarende.
Selv om ferieloven angir klare retningslinjer for utbetaling av feriepenger, er det i Norge svært vanlig å praktisere med at feriepengene blir utbetalt i juni uavhengig av om den enkelte arbeidstaker tar ferie denne måneden eller på et annet tidspunkt i året. For arbeidstakere som ikke avvikler ferie i juni, innebærer denne praksisen at de får utbetalt feriepenger i stedet for vanlig lønn i juni, for så å få vanlig lønnsutbetaling når ferien faktisk avvikles.
Hva er feriepenger?
Feriepenger skal erstatte arbeidstakers lønnsbortfall under ferieavviklingen. Feriepengene beregnes på grunnlag av alt arbeidsvederlag arbeidstaker har fått utbetalt det foregående kalenderåret. Ved full opptjent skal arbeidstaker sikres tilnærmet samme inntekt under ferien som ellers i året.
Hvilke utbetalinger inngår i feriepengegrunnlaget?
Noen utgangspunkter
Feriepenger skal erstatte de ansattes inntektsbortfall under ferien. Feriepengene beregnes på grunnlag av alt arbeidsvederlaget som er blitt utbetalt til arbeidstakeren i opptjeningsåret, dvs. det forutgående kalenderåret. Som «arbeidsvederlag» regnes alle former for vederlag som den enkelte arbeidstaker har opptjent som resultat av egen arbeidsinnsats, slik som månedslønn, ulike former for tillegg og bonus, overtid o.l.
Utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bil, kost og losji, eller verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser (med unntak av verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget), medregnes ikke. Det samme gjelder feriepenger etter loven som er blitt utbetalt i opptjeningsåret. Feriepenger som ikke er knyttet til den lovpålagte ferien på 4 uker og 1 dag inntas normalt i beregningsgrunnlaget med mindre noe annet er særskilt avtalt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
Ferieloven angir minimumsregler for hva som inngår i feriepengegrunnlaget. Arbeidstakerne har rett på feriepenger tilsvarende 10,2% av feriepengegrunnlaget sitt. I virksomheter der de ansatte gis rett på fem uker ferie, er det vanlig å utbetale 12 % av feriepengegrunnlaget for å dekke lønnsbortfall de ekstra feriedagene.
Særskilt om bonus i feriepengegrunnlaget
Det finnes mange ulike typer bonusordninger. Det er ikke alltid like enkelt å vite hvorvidt bonus skal inngå i beregningen av feriepengegrunnlaget eller ikke. Ferieloven oppstiller imidlertid en rekke unntak fra ytelser som skal inngå i feriepengegrunnlaget. Disse unntakene kan bidra til å fastsette om en type bonus skal medregnes eller ikke. I tillegg er det viktig å huske at feriepenger skal beregnes med utgangspunkt i arbeidstakers arbeidsinnsats.
For det første skal «andel av nettoutbytte» ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Unntaket gjelder tilfeller der hele nettoutbytte til virksomheten fordeles. Er bonusen derimot avhengig av størrelsen på virksomhetens overskudd, vil unntaket ikke komme til anvendelse.
For det andre skal «fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie» ikke inngå i beregningsgrunnlaget. For at en bonus skal inngå i dette unntaket, forutsettes det at bonusen er fast og utbetales uavhengig feriefravær. Det betyr at variable utbetalinger som påvirkes av arbeidstakers individuelle resultater vil inngå i beregningsgrunnlaget. Dette kan for eksempel være bonus som følge av oppnådde salgstall. Slike utbetalinger er direkte avhengig av arbeidstakers prestasjon og anses å være arbeidsvederlag som gir grunnlag for feriepenger.
Det kan være mer tvilsomt om diskresjonære bonuser basert på virksomhetens eller avdelingens resultat skal inngå i feriepengegrunnlaget. Basert på rettspraksis, virker det som at også denne typen bonus skal medregnes så lenge resultatene til en viss grad kan føres tilbake til arbeidstakerens egen innsats for virksomheten. Hvorvidt det foreligger tilstrekkelig tilknytning mellom arbeidstakers innsats og virksomhetens resultater beror på en konkret vurdering.
Såkalte signeringsbonuser eller en «gjennomføringsbonus» vil som hovedregel ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Denne typen bonus knytter seg ofte utelukkende til forutsetninger om at arbeidstakeren står i stilling en viss periode, uten at det er knyttet noen forventinger til selve arbeidet som blir utført. Det må imidlertid også i slike tilfeller foretas en konkret vurdering. Dersom slike bonuser, i hvert fall delvis, kan knyttes opp til forventinger til arbeidstakers arbeidsinnsats, vil denne delen måtte tas med i beregningsgrunnlaget. Det er klokt å tenke gjennom dette før man innfører en bonus og et godt råd er da ofte å trekke ut 12 % og betale det som feriepenger året etter, så risikerer ikke arbeidsgiver å måtte betale en utgift på 12 % året etter, som de ikke hadde regnet med.
Ta kontakt med oss om dere har spørsmål vedrørende ferie, ferieavvikling eller bonusunngåelser:
