Nytt system for elektronisk tinglysing

Kartverket har utviklet et nytt elektronisk tinglysingssystem for profesjonelle brukere. Systemet ble satt i drift 18. april 2017 og legger opp til en helautomatisert tinglysingsprosess der dokumenter som oppfyller krav til tinglysing kan registreres automatisk og gis umiddelbar prioritet i grunnboken. Systemet kan benyttes til elektronisk tinglysing av rettigheter i matrikkelenheter og borettslagsandeler.

175409660

E-tinglysing letter tinglysingsprosessen

Innføring av elektronisk tinglysing vil gjøre tinglysingsprosessen raskere, enklere og billigere. Elektronisk kommunikasjon mellom bruker og tinglysingsmyndigheten vil blant annet føre til raskere eiendomsoverdragelser, raskere utbetaling av lån og kortere perioder for mellomfinansiering. Målgruppen er i første omgang profesjonelle brukere, eksempelvis eiendomsmeglere og banker. Systemet skal etter planen bli tilgjengelig for allmennheten etter hvert.

Hvordan skjer elektronisk tinglysing?

E-tinglysingen foregår ved at den profesjonelle brukeren fyller ut dokumentet elektronisk, innhenter den private kundens signatur elektronisk (via BankID eller liknende elektronisk sertifikat) og sender inn dokumentet til Kartverket elektronisk. Når dokumentene innsendes og signeres elektronisk stilles det ikke krav til vitnebekreftelser. Dokumentet kontrolleres elektronisk før det registreres, slik at eventuelle feil og mangler fanges opp og kan rettes opp umiddelbart. Rettsstiftelsene får prioritet fra det eksakte tidspunkt de ankommer systemet for elektronisk tinglysing hos Kartverket. Dokumentet vil i kollisjonstilfeller gå foran dokumenter som er registrert senere samme dag.

Alle registrerte dokumenter skal gis en tinglysingsattest. Dokumenter som tinglyses elektronisk gis en elektronisk kvitteringsmelding, mens papirdokumenter fortsatt skal få attesten direkte stemplet og kvittert på originaldokumentet.

Ny utforming av grunnboksutskriften

Alle tinglyste dokumenter – både elektronisk tinglyste og papirbaserte – blir returnert sammen med en bekreftet grunnboksutskrift, som har fått et endret oppsett. Grunnboksutskriften vil nå vise både hjemmelsforhold, grunndata og samtlige heftelser som er registrert på eiendommen.

Hjemmelsforhold og grunndata vises som før, mens registrerte heftelser opplistes kronologisk etter tinglysingstidspunkt. Skillet mellom pengeheftelser og servitutter er fjernet, og Kartverket trenger dermed ikke lenger å vurdere hvilke heftelser som vil være egnet til å svekke nye panthaveres dekningsmulighet. Dette innebærer at panthaver selv må vurdere hvilke heftelser som har betydning for dekningsmulighetene, og om det er behov for prioritetsvikelser for å oppnå ønsket prioritet. Dette innebærer i realiteten ingen materiell endring fra tidligere oppsett.

Kommunene bidrar – konsesjonskontroll føres i matrikkelen

Erverv av fast eiendom krever som utgangspunkt konsesjon fra det offentlige. Mange erverv er imidlertid fritatt fra konsesjon. Grunnlaget for konsesjonsfriheten må likevel i mange tilfeller erklæres på en egenerklæring om konsesjonsfrihet, som må kontrolleres og bekreftes av kommunen eiendommen ligger i.

I første omgang skal kommunene motta egenerklæringer om konsesjonsfrihet eller konsesjonssøknader på samme måte som i dag. Utfallet av kommunenes konsesjonsbehandling/-kontroll skal føres i en egen modul til matrikkelen. Egenerklæringene sendes ikke lenger i retur til søkeren, men kommunen sender en bekreftelse på gjennomført kontroll, per e-post eller på annen måte. Opplysninger om konsesjonsbehandlingen blir dermed umiddelbart tilgjengelig for tinglysingen, og tinglysingen kan utøve konsesjonskontrollen i løpet av sekunder.