Mer konkret inneholder forordningene retningslinjer for:
- kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering (forordning 2015/1222 CACM)
- langsiktig kapasitetsfastsettelse (forordning 2016/1719 FCA)
- drift av transmisjonsnettet for elektrisk kraft (forordning 2017/1485 SOGL), og
- balansering av kraftsystemet (forordning 2017/2195 EB)
Disse forordningene som var en del av EUs tredje energimarkedspakke, har allerede vært i kraft i EU i flere år. Den norske implementeringen har blitt forsinket i påvente av Høyesteretts avgjørelse i den såkalte ACER-saken (HR-2021-417-P). Når Høyesterett nå har gitt grønt lys for myndighetsoverføring til ACER, ber Regjeringen om Stortingets samtykke til innlemmelse av forordningene i EØS-avtalen i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
Forordningene gjelder aktørene i engrosmarkedet for kraft, herunder TSOer, kraftprodusenter, nettselskap, kraftbørser, forskjellige aktører innenfor krafthandel og utstyrsleverandører, og harmoniserer tekniske krav og handelsregler. Reglene skal bidra til å fremme konkurranse, driftssikkerhet og økt forsyningssikkerhet, og utfyller eksisterende regelverk om grensekryssende krafthandel.
Forordningene foreslås gjennomført som forskrifter til energiloven. I tillegg vil det bli gjort visse andre endringer i energiloven blant annet i tilknytning til vedtak om måling, avregning og fakturering, en ny bestemmelse om markedsplasser for omsetning av elektrisk energi og endringer knyttet til utlevering av informasjon til det europeiske nettverket for operatører for transmisjonssystem for elektrisk energi (ENTSO-E).
Det norske kraftsystemet er allerede tett knyttet til systemene i øvrige deler av Norden og Nord-Europa, både gjennom overføringsforbindelser og integrerte kraftmarkeder. Innlemmelse av forordningene i EØS-avtalen vil legge forholdene bedre til rette for norsk import og eksport av kraft og bedre utnyttelse av kraftinfrastrukturen slik at kraft kan overføres til de områder hvor behovet er størst.
Mange av de forhold som reguleres i det nye regelverket, har allerede vært praktisert av aktørene i markedet, basert på avtaler, ulovfestet praksis og EU-retten. Eksempler på dette er den nordiske systemdriftsavtalen og lanseringen av markedskobling i Norden gjennom såkalte NEMOer (Nominated Electricity Market Operator) i fjor sommer.
Det vil også være Statnett og Nord Pool som får mye av ansvaret for den praktisk oppfølging av forordningene. I praksis blir dermed endringene som følge av den formelle innføringen av dette regelverket kanskje ikke så store på kort sikt, men både prinsipielt og over tid vil dette regelverket bidra til at det norske kraftmarkedet knyttes enda tettere til andre europeiske markeder. Mer effektiv konkurranse vil komme europeiske forbrukerne til gode, legge til rette for mer fornybar energi, og at EU kan nå sine klima- og energimålsettinger for 2030 som også Norge har sluttet seg til.
