Nye HMS-forskrifter - forebygging av ulykker

Fra 1. januar 2013 ble 47 forskrifter innenfor HMS-området erstattet av 6 nye. De nye forskriftene skal gjøre det enklere å holde oversikt over hvilke krav som er aktuelle for den enkelte virksomhet.

Hard hats that tourist must wear for safety during all tours of the "3rd Tunnel" under the DMZ between North and South Korean.

Forskriftene supplerer og gir en nærmere anvisning på hva som ligger i arbeidsmiljølovens krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Kravene i de nye forskriftene er hovedsakelig de samme som i de tidligere forskrifter. Gjennom kartlegging og risikovurdering skal det iverksettes tiltak for å forebygge og redusere risiko, slik at ingen arbeidstakere blir syke eller skades ved utførelse av arbeid.

Kravene gjelder enhver arbeidsgiver og enhver arbeidsplass. Det gjenstår å se om en forenkling av forskriftene vil medføre at arbeidsgivere jevnt over får et større fokus på sikkerhet på arbeidsplassen.

Foreta jevnlige risikovurderinger i din virksomhet

Ifølge rapport fra Arbeidstilsynet for 2012 har seks av ti virksomheter ikke kartlagt hva som kan utgjøre en risiko for sine arbeidstakere, samfunnet og miljøet. Mer enn halvparten har ikke foretatt en risikovurdering. Det vil si at de ikke vet hva som er de største farene i virksomheten og hva det er viktigst at de tar tak i først. Halvparten har ikke iverksatt tiltak for å hindre at farlige situasjoner oppstår, og de mangler rutiner for å rette opp og begrense skaden dersom kritiske hendelser skjer. I tillegg kan Arbeidstilsynet gi pålegg og ilegge bøter for brudd på lovens bestemmelser.

Registrering og melding av personskader/sykdom

Arbeidsgiver skal sørge for registrering av alle personskader som oppstår under utførelse av arbeidet eller sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen, jf. arbeidsmiljøloven § 5-1 (1). Tilsvarende har arbeidstaker en plikt til å melde fra til arbeidsgiver dersom arbeidstaker blir skadet  i arbeidet eller pådrar seg sykdom som arbeidstaker mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet, jf. arbeidsmiljøloven § 3-2 (2) bokstav e. Ved alvorlig skade eller dødsfall ved en arbeidsulykke skal arbeidsgiver straks og på hurtigste måte varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet. Varselet skal bekreftes skriftlig og sendes i kopi til verneombudet, jf. arbeidsmiljøloven § 5-2 (1).

Straffansvar for overtredelse av arbeidsmiljølovens regler

Overtredelse av arbeidsmiljølovens regler med tilhørende forskrifter møtes stadig oftere med straffansvar. Parallelt med denne utviklingen har det generelle straffenivået blitt strengere. Dette har sammenheng med at det har skjedd en utvikling i synet på straffverdigheten og fokus på arbeidsmiljøkriminalitet.

Et trygt og sikkert arbeidsmiljø regnes som et av samfunnets fellesverdier. Arbeidstilsynet har en uttalt intensjon om i større grad å politianmelde mistanke om brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser og Riksadvokaten har gitt instruks om at bestemmelser, og straffenivået må avpasses slik at boten ikke settes lavere enn hva det ville ha kostet å sørge for et godt og sikkert arbeidsmiljø.

Straffansvaret kan rette seg personlig mot innehaver av virksomheten, den som anses som arbeidsgiver etter arbeidsmiljølovens § 1-8, typisk administrerende direktør eller daglig leder, eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. Straffansvaret kan også rettes mot den arbeidstaker som leder arbeidet. I tillegg kan det gis foretaksstraff etter straffelovens bestemmelser.

Det er grunn til å påpeke at ting skjer raskt når ulykken først er ute. I tillegg kan media være raskt på plass i slike situasjoner. Det er da svært viktig at virksomhetene har et system både for å begrense skaden, ivareta arbeidstakerne og å håndtere den informasjon som skal formidles. Den informasjon som gis umiddelbart etter en ulykke er ofte av vesentlig betydning i den videre behandling av saken. Det er derfor viktig at informasjonen gir et så riktig bilde som mulig av hendelsen, eventuelt at det sikres at informasjon ikke gis før hendelsesforløpet er brakt på det rene. Dette betinger at det forut for ulykker er laget et system både for hvem i virksomheten som umiddelbart skal varsles, hvem som skal uttale seg og ikke minst at man har et system for å ivareta øvrige arbeidstakere.