Ny uttalelse fra EFTA-domstolen om oppdragsgivers erstatningsansvar i anskaffelsessaker

Dersom oppdragsgiver bryter regelverket for offentlige anskaffelser, kan forbigåtte tilbydere på visse vilkår kreve erstatning for den negative eller den positive kontraktsinteressen. EFTA-domstolen avsa nylig en uttalelse som får betydning for norske domstolers håndtering av erstatningskrav for fortjenestetap.

flags-1615129__340

EFTA-domstolen avsa 31. oktober 2017 en rådgivende uttalelse, etter å ha blitt forelagt en rekke spørsmål av Frostating lagmannsrett om tolkningen av håndhevelsesdirektivet (direktiv 89/665/EØF). Lagmannsretten anmodet om en uttalelse fra EFTA-domstolen i forbindelse med en tvist mellom Fosen-Linjen AS og AtB AS med bakgrunn i anbudskonkurranse for fergesambandet Brekstad. Fosen-Linjens prinsipale påstand var erstatning for den positive kontraktsinteressen, som følge av at AtB hadde brutt anskaffelsesreglene. Subsidiært krevde Fosen-linjen erstatning for utgifter knyttet til konkurransedeltakelsen, altså den negative kontraktsinteressen.

Ved brudd på regelverket for offentlige anskaffelser, følger det i norsk rett av anskaffelsesloven § 10 at tilbyderen har krav på erstatning for det tap han har lidt. Det samme følger av håndhevelsesdirektivet, men det sies ikke noe nærmere om vilkårene. Forarbeidene til anskaffelsesloven forutsetter at alminnelige erstatningsrettslige prinsipper gjelder for krav til tap, ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng. I norsk rettspraksis har det blitt lagt til grunn at for krav på positiv kontraktsinteresse må det foreligge vesentlig feil og det må være klar sannsynlighetsovervekt for at kontrakten skulle gått til den leverandøren som krever erstatning. Senere praksis fra EU-domstolen har stilt tvil om disse strengere kravene er i samsvar med EU/EØS-retten.

EFTA-domstolen slår nå fast at kravet til vesentlig feil er for strengt og at ansvaret dermed er rent objektivt. Det betyr at tilkjennelse av erstatning ikke er betinget av at oppdragsgiver ved brudd på anskaffelsesreglene har utvist skyld og en markert uforsvarlig handlemåte, eller at det er begått en vesentlig, grov og åpenbar feil. Som domstolen uttaler er «et enkelt brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i seg selv nok til å utløse oppdragsgivers erstatningsansvar […] forutsatt at de andre vilkår for å tilkjenne erstatning er oppfylt, særlig at det foreligger en årsakssammenheng».

Når det gjelder kravet til at det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at kontrakt skulle gått til leverandøren som krever erstatning, aksepterer EFTA-domstolen dette – forutsatt at håndhevelsesdirektivets krav til ekvivalens og effektivitet overholdes.