Hjort har bidratt til EFTAs Overvåkningsorgans (ESA) nye studie om privat håndheving av statsstøttereglene i EØS, hvor analyser av den norske rettstilstanden er utført av Kluge.
Statsstøttereglene har som mål å sikre rettferdig konkurranse, men har i liten grad vært håndhevet av private parter. ESA har av denne grunn ønsket å kartlegge anvendelsen av regelverket for slik å bidra til en styrking av håndhevelsen. Studien viser at kun et begrenset antall saker har vært oppe for de nasjonale domstolene de siste 25 årene. Undersøkelsene viser at mulige årsaker til det lave antallet blant annet kan være usikkerhet rundt statsstøtteregelverket, manglende kjennskap til reglene hos domstolene og at mange foretak ikke er kjent med muligheten til å benytte seg av statsstøtteregelverket.
Studien har kun funnet ett eksempel på en avgjørelse der det er konstatert brudd på statsstøtteregelverkets iverksettingsforbud («stand-still obligation») i løpet av de siste 25 årene (altså så lenge EØS-avtalen har vært i kraft). Dette gjelder den norske Synnøve Finden-saken fra 2019.
Studien avdekker videre at det er få saker om erstatning som følge av brudd på statsstøttereglene. Særlig synes dette i norsk praksis å skyldes at det er vanskelig å bevise noe økonomisk tap som følge av brudd på statsstøtteregelverket.
Brudd på statsstøtteregelverket er derimot hyppigere benyttet som et middel for å overbevise domstolene om et bestemt tolkningsresultat og som støtte for et annet krav i saker som ikke primært omhandler brudd på statsstøtteregelverket. Det vises til at den norske stat har hatt en viss tendens til å påberope seg statsstøttereglene som forsvar. Statsstøttereglene anføres da til fordel for at en bestemt tolkning av en regel eller kontrakt vil innebære ulovlig statsstøtte. Til tross for sparsom praksis på området understrekes det også at dybden på analysene og kvaliteten på vurderingene til de norske domstolene har utviklet seg i positiv retning de seneste år.
Om norsk regelverk og praksis uttales det videre at «[i] en viss grad indikerer sakene identifisert i studien at private krav kan fremsettes suksessfullt, forutsatt at det er mulig å bevise at det har funnet sted et brudd på klausulen om midlertidig stans. Når det er sagt, det nasjonale regelverket er lite detaljert og mangler klarhet.»Manglende klarhet anses som et særlig hinder for privat håndhevelse for norske domstoler.
For å styrke håndhevingen av statsstøttereglene anbefaler studien endringer i de nasjonale reglene i alle tre medlemsstater. Ved endringer i nasjonal lovgivning foreslås det blant annet:
- At endringene hensyntar en entydig implementering av iverksettingsforbudet, samt at det inntas klare regler vedrørende konsekvensene av brudd på forbudet.
- Klarere og mer detaljerte regler for privat håndheving, og håndheving av tilbakebetaling av ulovlig støtte.
- Klargjøring av anvendelsen av de norske foreldelsesreglene.
Videre foreslås det at ESA bidrar til økt forståelse av regelverket, for eksempel gjennom opplæring av nasjonale domstoler. Studien er tilgjengelig på ESAs nettside her.
Også EU-kommisjonen har den siste tiden hatt fokus på statsstøtteregelverket. Nylig ble det publisert nye retningslinjer for tilbakebetaling av ulovlig tildelt støtte. Veiledningen, som vil kunne bidra til økt klargjøring rundt muligheten for å nå frem med et krav om tilbakebetaling av støtte, presiserer også i detalj hvordan Kommisjonen kan bistå medlemslandene i prosessen med å kreve tilbakebetalt støtte.