Sakens bakgrunn
Bakgrunnen for saken var en totalunderentreprisekontrakt mellom Backe Stor-Oslo AS (totalentreprenør) og Elektro-Kontakten AS (totalunderentreprenør) basert på NS 8417. Arbeidene gjaldt et omfattende nybyggs- og rehabiliteringsprosjekt ved Slemdal skole i Oslo.
Elektro-Kontakten AS krevde fristforlengelse da det oppstod forsinkelser med gjennomføringen av prosjektet. Backe aksepterte kun en begrenset fristforlengelse for mekanisk ferdigstillelse, og Elektro-Kontakten iverksatte dermed forsering av arbeidene. I forseringsvarselet estimerte Elektro-Kontakten kostnadene ved forseringen til kr 4 069 000. I tillegg anslo Elektro-Kontakten at det ville påløpe kr 1 678 500 for ineffektiv drift som følge av forseringen
Spørsmålet i saken var om de estimerte kostnadene ved forseringen oversteg grensen for adgangen til å iverksette defensiv forsering etter NS 8417 punkt 33.8. Etter bestemmelsen har underentreprenøren kun adgang til å iverksette forsering dersom de estimerte kostnadene ved forseringen ikke overstiger den dagmulkten som ville påløpt dersom forsering ikke ble iverksatt tillagt 30 %. Partene var for Høyesterett enig om at dagmulkten tillagt 30 % i denne saken ville utgjøre kr 4 056 952, altså omtrent det samme som Elektro-Kontaktens vederlagskrav uten tillegget for ineffektiv drift.
Elektro-Kontakten gjorde gjeldende at deres vederlagskrav for forsering ikke skulle inkludere kostnader for ineffektiv drift. Lagmannsretten delte denne oppfatningen og konkluderte med at grunnvilkåret for rett til defensiv forsering var oppfylt. Backe anket avgjørelsen til Høyesterett og anførte at kostnadene ved ineffektiv drift også skulle medtas i beregningen.
Spørsmålet om vederlagskrav for ineffektiv drift
Spørsmålet for Høyesterett var altså om underentreprenørens vederlagskrav for ineffektiv drift som følge av forseringen skulle medtas i beregningen av «vederlaget for forseringen» etter NS 8417 punkt 33.8. Bestemmelsen lyder som følger:
33.8 Forsering ved uberettiget avslag
«Hvis totalentreprenøren helt eller delvis avslår et berettiget krav på fristforlengelse, kan TUE velge å anse avslaget som et pålegg om forsering gitt ved endringsordre. TUE har ikke en slik valgrett dersom vederlaget for forseringen må antas å ville overstige den dagmulkten som ville ha påløpt hvis totalentreprenørens avslag var berettiget og forsering ikke ble iverksatt, tillagt 30 %.
Før forsering etter første ledd iverksettes, skal totalentreprenøren varsles med angivelse av hva forseringen antas å ville koste.»
Bestemmelsen regulerer såkalt «defensiv forsering», som gir totalunderentreprenør en rett til å iverksette forsering for å unngå risikoen for dagmulkt. Totalentreprenørens interesser ivaretas ved at forsering ikke kan igangsettes hvis merkostnadene må antas å overstige den angitte grensen.
Høyesterett kom under skarp dissens til at også krav på ineffektiv drift skulle medtas i beregningen.
Flertallet begrunner avgjørelsen med at dette var i best samsvar med det som følger av bestemmelsens ordlyd og formål. I tillegg viser flertallet til at bestemmelsens annet ledd benytter formuleringen «hva forseringen antas å ville koste» og at man med dette må ha tatt sikte på å medta alle økonomiske konsekvenser av forseringen.
Flertallet viser videre til at det kan være vanskeligere å beregne merkostnader knyttet til ineffektiv drift enn andre typer merkostnader, men lar dette ikke være avgjørende for utfallet. Dette som følge av at bestemmelsen ikke legger opp til at det skal gjøres en nøyaktig beregning, men at det er tilstrekkelig at underentreprenøren gir et forsvarlig estimat.
Høyesterett kom under skarp dissens til at også krav på ineffektiv drift skulle medtas i beregningen. Flertallet begrunner avgjørelsen med at dette var i best samsvar med det som følger av bestemmelsens ordlyd og formål.
Avsagt under skarp dissens
Mindretallet i Høyesterett delte lagmannsrettens syn på saken. Andrevoterende tolket ordlyden i bestemmelsen slik at den ikke ga et klart svar på om også krav som følge av ineffektiv drift skal trekkes inn i beregningen av det anslåtte forseringsvederlaget.
Videre pekte mindretallet på at ineffektiv drift ofte skyldes samvirke mellom flere årsaker, hvorav deler kan skyldes totalentreprenøren og deler totalunderentreprenøren. I praksis dreier det seg om komplekse årsaksforhold som er vanskelig å måle i økonomiske størrelser. Etter mindretallets syn burde disse spesielle bevisproblemene fått betydning for spørsmålet om varselet også skal inneholde et estimat over merkostnader for ineffektiv drift som følge av forseringen. I tillegg lar mindretallet hensynet til totalunderentreprenøren veie tyngre i en situasjon hvor totalentreprenøren begår et forsettlig kontraktsbrudd ved å avslå et berettiget krav på fristforlengelse.
Dissensen omhandlet også en uenighet om avveiningene av formålet med forholdsmessighetsbegrensninger i NS 8417 punkt 33.8, der mindretallet la tyngre vekt på hensynet til totalunderentreprenøren. Dette som følge av at defensiv forsering først er aktuelt i en situasjon der hovedentreprenøren begår kontraktsbrudd ved å avslå et berettiget krav på fristforlengelse. Mindretallet mener at det i et slikt tilfelle bør stilles lempeligere krav til underentreprenøren.
Avslutningsvis peker mindretallet på at det må tillegges vekt at det er utfordrende å estimere de indirekte kostnadene av ineffektiv drift, samt at en feilvurdering av estimatet kan innebære at underentreprenøren taper ellers berettigede krav.
Andrevoterende tolket ordlyden i bestemmelsen slik at den ikke ga et klart svar på om også krav som følge av ineffektiv drift skal trekkes inn i beregningen av det anslåtte forseringsvederlaget.
Hvilken betydning får avgjørelsen?
Dommen innebærer at en underentreprenør (eller entreprenør overfor byggherre) også må inkludere ineffektiv drift en forsering vil medføre i estimatet over hva forseringen vil koste. Denne beregningen må medtas i forseringsvarselet til hovedentreprenøren/byggherren og må ikke overstige dagmulkten uten forsering tillagt 30 %.
Det kan være svært vanskelig for underentreprenøren å estimere ineffektiv drift som følge av forseringen. Høyesterett presiserer i denne forbindelse at underentreprenøren kun skal gi «et forsvarlig estimat». Praktisk sett vil dette likevel være en krevende øvelse for underentreprenøren. Dersom underentreprenørens estimat viser seg å feile, er det en ikke ubetydelig risiko for at underentreprenøren taper forseringsvederlaget som overstiger forholdsmessighetsbegrensningen (dagmulkten tillagt 30 %).
Om vår bistand
Vi bistår våre klienter med rådgivning og prosedyreoppdrag innenfor alle sentrale rettsområder. Det kan handle om å bruke jussen på områder som teknologi og fornybar energi, eller vanskelige spørsmål i arbeidsforhold, bygge- og eiendomsprosjekter og i krevende forhandlinger. Det kan handle om å forstå hvordan påtalemyndighet, Økokrim og domstoler vurderer konkrete saker.
For oss handler det uansett om å være til stede for klienten og å balansere sterke følelser og meninger med kloke råd.
Kontakt oss
