Ny finansavtalelov – klargjøring av investors rettigheter ved investeringsrådgivning

Lovens virkeområde

Lovens virkeområde utvides til at alle tjenester i forbindelse med investering som omsettes til forbruker, er omfattet, jf. forslagets § 1-3 andre ledd. Den nye finansavtaleloven vil blant annet omfatte kontraktsforholdet som oppstår ved investeringstjenester, som omfatter investeringsrådgivning. Reglene om opplysningsplikt før avtaleinngåelsen og angrerett, får samme virkeområde som etter angrerettloven og fjernsalgsdirektivet jf. Prop. 92 LS (2019-2020).

Lovfestet erstatningsansvar ved uaktsom rådgivning

I tillegg til at virkeområdet til den nye finansavtaleloven utvides til å også omfatte investeringstjenester, blir forbrukerens adgang til å fremme erstatningskrav mot investeringsrådgiver etter uaktsom rådgivning, lovfestet, jf. forslagets § 3-49.  Gjeldende rett er at investeringsrådgiveres erstatningsansvar er et ulovfestet culpaansvar.

Vilkårene for å kunne kreve erstatning er at investeringsrådgiveren/verdipapirforetaket har handlet i strid med sine plikter etter loven (eksempelvis plikten til å opptre «ærlig», «redelig» og «profesjonelt), og at tjenesteyteren «med rimelighet» kunne forutse det økonomiske tapet «som en mulig følge av pliktbruddet», jf. forslagets § 3-49 første ledd.

Ordlyden «med rimelighet kunne forutse som en mulig følge av pliktbruddet» oppstiller en adekvansbegrensning. Dette for å begrense investeringsrådgivere ansvar mot tap som er helt upåregnelige for deres del. Påregnelige tap er i denne sammenhengen primært tap som knytter seg direkte til investeringen, og som har oppstått som følge av at rådgivningen har vært rettsstridig. Sentralt er det å nevne at jo større eller flere mangler som foreligger ved investeringsrådgivningen, desto lavere blir terskelen for hvilke tap rådgiveren med «rimelighet kunne forutse» som følge av pliktbruddet.

Den lovfestede erstatningsadgangen blir nokså omfattende. Den gjelder både tap forårsaket av underleverandører, men også av at noen i det hele tatt utgir seg for å representere tjenesteyteren (den fysiske eller juridiske personen som tilbyr finansielle tjenester).

Styrket forbrukervern

Til tross for at den nye finansavtaleloven i stor grad (hva gjelder investeringsrådgivers ansvar) kun lovfester gjeldende rett, styrker den forbrukervernet. Den nye loven klargjør og stadfester hvilke rettigheter investor har i forbindelse med investeringsrådgivning, og gjør det enklere for investor å påvise et brudd.