I høst klaget 474 organisasjoner Telenor inn for Norges kontaktpunkt til ansvarlig næringsliv, et organ som skal fremme OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Klagerne hevder at Telenor ikke har opptrådt i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper i forbindelse med sin planlagte uttrekning fra Myanmar. Klagen er under behandling.
Etter militærkuppet solgte Telenor sitt mobilselskap i Myanmar til en aktør organisasjonene frykter at vil samarbeide med det nye militærregimet. Klagen knytter seg til faren for at opplysninger om myanmarske borgeres bruk av telefon og kontakt med hverandre skal komme staten i hende etter at Telenor trekker seg ut av landet.
De myanmarske organisasjonene har klagerett fordi Telenor frivillig har valgt å slutte seg til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Kontaktpunktets avgjørelse er ikke rettslig bindende, og kan høyst lede til en anbefaling.
Den nye Åpenhetsloven, som trer i kraft 1. juli 2022, vil skjerpe menneskerettighetsansvaret for mange store og mellomstore selskaper med aktivitet i Norge. Gjennom loven blir de normene som Telenor frivillig har sluttet seg til, rettslig bindende. Plikt til å kartlegge og, ikke minst, å kommunisere eksternt om eventuelle negative konsekvenser for menneskerettigheter og for anstendige arbeidsforhold som har sammenheng med selskapet selv eller dets leverandører, skal pålegge næringslivet et større menneskerettighetsansvar.
Ansvaret rekker vidt, og omfatter også konvensjoner (herunder ILOs kjernekonvensjoner) som ikke er gjort til del av norsk lov ved menneskerettighetsloven. Samtidig skal allmennheten gis kunnskap, slik at forbrukere kan velge produsenter som viser at de tar arbeiderrettigheter og menneskerettigheter på alvor. Mediene og organisasjonslivet skal gis konkret informasjon som de kan bruke i sitt arbeid.
Forbrukertilsynet skal føre tilsyn med loven og kan ilegge sanksjoner ved lovbrudd.
Loven skjerper det private næringslivs ansvar for bærekraft og menneskerettigheter, og gjenspeiler utviklingen av internasjonale krav til virksomheter. Andre eksempler på dette er EUs grønne klassifiseringssystem (taksonomi) og nytt rapporteringsdirektiv om bærekraft.
Selv om de fleste land har bundet seg til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, er graden av etterlevelse svært ulik. Ikke alle stater makter eller ønsker å respektere grunnleggende rettigheter overfor egne borgere. Åpenhetsloven vil kunne bidra til å effektivisere vernet av menneskerettighetene. Loven skal sikre at større selskaper som enten er hjemmehørende i Norge eller har skatteplikt til Norge, selv må ta ansvar for å sikre grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår, også i andre stater der selskapet eller selskapets leverandører har aktivitet. Etter åpenhetslovens ikrafttredelse vil det ikke lenger være opp til selskapene selv å frivillig slutte seg til ordninger som OECDs retningslinjer.
I kjernen av pliktene etter loven ligger aktsomhetsvurderingen. Denne tar utgangspunkt i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Selskaper som omfattes av loven må blant annet:
- kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter eller for anstendige arbeidsforhold som virksomheten eller virksomhetens leverandører har forårsaket eller bidratt til,
- iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser,
- følge med på gjennomføringen og resultatene av tiltakene,
- sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er aktuelt.
En offentlig redegjørelse om dette arbeidet skal publiseres på virksomhetens nettsider innen 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens vurderinger. Første frist for publisering av den offentlige redegjørelsen er 30. juni 2023.
En forutsetning for å klare å oppfylle redegjørelsesplikten etter åpenhetsloven sommeren 2023, er at det er gjennomført gode risiko- og aktsomhetsvurderinger i forkant. Alle virksomheter som vil falle inn under lovens anvendelsesområde bør allerede nå starte arbeidet med å kartlegge leverandørkjeder, vurdere risiko og sette inn tiltak der dette er nødvendig, og gjøre seg klar til åpenhetslovens ikrafttredelse. I motsatt fall risikerer virksomhetene ikke bare klager til Norges kontaktpunkt, men også sanksjoner i form av tvangsmulkt og overtredelsesgebyrer.
Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.