Nedbemanning og aldersdiskriminering

Høyesterett avsa 5. mai i år en prinsipiell dom vedrørende gyldigheten av oppsigelsene av ti piloter i den norske delen av SAS. Hovedspørsmålet i saken var om SAS i forbindelse med nedbemanning kunne legge avgjørende vekt på at piloter over 60 år hadde rett til en pensjon. Høyesterett kom til at oppsigelsene ikke var alderdiskriminerende og at de heller ikke på annet grunnlag var ugyldige.

Bakgrunnen for saken var at SAS i 2008 måtte nedbemanne på grunn av betydelige økonomiske problemer. I henhold til inngåtte tariffavtaler skulle piloter med kortest ansiennitet sies opp først ved nedbemanning. SAS inngikk i stedet nye tariffavtaler med de største fagforeningene der det ble avtalt at SAS først skulle si opp pensjonsberettigede piloter, det vil si alle piloter som hadde fylt 60 år. Aldersgrensen for piloter var noen år tidligere blitt hevet fra 60 til 65 år, men piloter i SAS hadde og har fortsatt rett til pensjon fra fylte 60 år uavhengig av om de fortsetter å fly. 

Sakens hovedspørsmål var om det avtalte utvelgelseskriteriet innebar en ulovlig aldersdiskriminering. Forskjellsbehandling på grunn av alder er bare tillatt dersom den har et legitimt formål og den ikke er uforholdsmessig overfor de som forskjellsbehandles. 

Høyesterett fant at det måtte anses som legitimt at SAS la vekt på sosialpolitiske hensyn ved utvelgelsen og sa opp dem som en oppsigelse ville virke minst inngripende overfor på grunn av retten til pensjon. Høyesterett la videre vekt på at utvelgelseskriteriet var fremforhandlet gjennom en kollektiv avtale mellom SAS og fagforeninger som representerte mer enn 95 % av pilotene i selskapet. Retten fremhevet også at de eldste pilotene hadde en meget gunstig pensjonsordning samtidig som pilotene med kortest ansiennitet risikerte arbeidsløshet som kunne komme til å vare over tid. Åtte av de ti pilotene i saken ble bistått av advokat og partner i Hjort Alex Borch.