Minimumsrettigheter for utsendte arbeidstakere

For utenlandsk virksomhet som sender sine arbeidstakere til Norge for et begrenset tidsrom gjelder forskrift om utsendte arbeidstakere. Etter forskriften forplikter arbeidsgiver å sikre at arbeidstakerne som et minimum har de rettigheter som følger av arbeidsmiljølovens bestemmelser som er gjort gjeldende i forskriften. Dette gjelder uavhengig av hvilket lands rett som for øvrig regulerer arbeidsforholdet, med mindre arbeidstakerne er sikret bedre rettigheter etter avtale eller lov.

Global_business

Regulering av arbeidsforholdet

Utgangspunktet for vurderingen av hvilke rettigheter og forpliktelser som gjelder mellom en arbeidsgiver og hans arbeidstakere må tas i arbeidsavtalen som regulerer forholdet. Arbeidsavtalen må igjen tolkes i lys av det lands lov som regulerer arbeidsforholdet. Har arbeidsforholdet tilknytning til flere land, eksempelvis at arbeidstaker og arbeidsgiver er fra forskjellige land og at arbeidet utføres i et tredje land, kan det oppstå spørsmål om hvilket lands rett som regulerer arbeidsforholdet. Dette reguleres av såkalt ”internasjonal privatrett” og må avgjøres konkret. Et sentralt moment i vurderingen er til hvilket land arbeidsforholdet har sin sterkeste tilknytning.

Utsendte arbeidstakere

Forskriften om utsendte arbeidstakere kommer til anvendelse for utenlandsk virksomhet som i forbindelse med avtale om tjenesteoppdrag sender en arbeidstaker til Norge for egen regning og risiko og under egen ledelse. Forskriften kommer også til anvendelse for utenlandsk virksomhet som sender en arbeidstaker til et forretningssted som inngår i konsern i Norge og for vikarbyrå e.l. som sender arbeidstakere til en virksomhet i Norge. Likeledes gjelder forskriften når norsk virksomhet sender arbeidstaker til annet land innenfor EØS-området.

Grunnleggende HMS-rettigheter

Forskriften fastsetter at enkelte av arbeidsmiljølovens regler skal gjøres gjeldende for utenlandske arbeidstakere, uansett hvilket lands rett som for øvrig regulerer arbeidsforholdet. Formålet er å sikre at utsendte arbeidstakere som arbeider side om side med norske arbeidstakere ikke har uforholdsmessig dårligere lønns- og arbeidsforhold enn norske arbeidstakere, særlig når det gjelder helse, miljø og sikkerhet og grunnleggende rettigheter. Bestemmelsene kommer i tillegg til minimumsbestemmelser i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale på de områder hvor slik forskrift er vedtatt.  

Arbeidstid og -miljø

Disse reglene innebærer krav om at den ansattes arbeidstid ikke skal overstige lovens grenser for tillatt arbeidstid og overtid. Arbeid utover normal arbeidstid skal kompenseres med et tillegg på minimum 40 %. Arbeidstidsordningene skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av risikoforhold m.v., og i henhold til den nærmere regulering i arbeidsmiljøloven kapittel 4 med forskrifter. Det vil si bestemmelser om blant annet forebygging av skader og sykdom, samarbeid med og medvirkning av ansatte og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne.

Diskriminering forbudt

Direkte og indirekte diskriminering er forbudt. Arbeidstakerne har krav på permisjon ved svangerskap, fødsel og omsorg for barn. Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale som minst inneholder de bestemmelser som er foreskrevet i loven. Arbeidstakerne er beskyttet av det særlige oppsigelsesvern som gjelder ved svangerskap, og etter fødsel eller adopsjon.

Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven gjelder likevel ikke dersom den utsendte arbeidstakeren er omfattet av gunstigere vilkår enten i avtale med arbeidsgiver eller etter det lands rett som gjelder for arbeidsforholdet. Det kan i mange tilfeller være vanskelig å avgjøre hva som i sum kan sies å representere gunstige vilkår.

Ansvar for gjennomføring av bestemmelsene

Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at bestemmelsene gjennomføres,
mens Arbeidstilsynet er tilsynsmyndighet. Oppdragsgiver har ikke plikt til å
påse at bestemmelsene etter forskrift om utsendte arbeidstakere overholdes, i
motsetning til hva som er tilfellet når det gjelder forskriftsreglene om allmenngjøring av tariffavtale med mer.

Innenfor helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen er det gitt forskrift om samordning og koordinering av planer og tiltak for arbeid innenfor samme arbeidsplass. For byggeplasser er det byggherren eller den som får delegert ansvaret for koordinering som er ansvarlig for å utarbeide risikoanalyser og iverksette planer og tiltak for å samordne virksomhetene, mens den enkelte arbeidsgiver er ansvarlig for å etterkomme de planer og krav som er fastsatt av koordineringsansvarlig, samtidig som det skal utarbeides risikoanalyse og iverksette tiltak for å forebygge skade og ulykke for egne arbeidstakere.