Midlertidig sikring: Arrest og midlertidig forføyning - Hjort
Hva leter du etter?

Midlertidig sikring: Arrest og midlertidig forføyning

Den som vil gjennomføre et krav som ikke innfris frivillig, må i utgangspunktet ta ut søksmål og deretter tvangsfullbyrde den rettskraftige dommen. En slik prosess kan ta flere år, og i mellomtiden kan kravet gå tapt. Tvistelovens regler om arrest og midlertidig forføyning gir mulighet for midlertidig sikring av krav, og kan være et viktig verktøy for den som ønsker å vinne frem til slutt.

Hva er midlertidig sikring, arrest og midlertidig forføyning?

Midlertidig sikring er en samlebetegnelse på prosessuelle ordninger som gir mulighet for å sikre at krav ikke går tapt i påvente av en ordinær gjennomføringsprosess. Midlertidig sikring omfatter arrest og midlertidig forføyning. Arrest brukes for å sikre pengekrav, mens midlertidig forføyning brukes for å sikre krav som går ut på annet enn betaling av penger.

De generelle reglene om midlertidig sikring finnes i tvisteloven kapittel 32, mens de spesielle reglene om arrest og midlertidig forføyning finnes i henholdsvis kapittel 33 og 34.

Arrest

Arrest innebærer enkelt sagt at retten bestemmer at den saksøkte i en midlertidig periode mister retten til å råde over bestemte formuesgoder til skade for saksøkeren. Arresten kan for eksempel innebære at et beløp på en bankkonto fryses eller at en eiendom ilegges rådighetsbegrensninger i påvente av dom i en sak om et pengekrav.

Midlertidig forføyning

Midlertidig forføyning innebærer enkelt sagt at retten bestemmer at den saksøkte skal unnlate, foreta eller tåle en handling, eller at et formuesgode skal settes ut av saksøktes besittelse og tas under forvaring eller bestyrelse. Midlertidig forføyning kan for eksempel innebære at den saksøkte pålegges å unnlate selge et produkt i påvente av dom i en sak om patentrettigheter, eller at den saksøkte pålegges å fjerne en veisperring i påvente av dom i en sak om veirettigheter.

Vilkår for midlertidig sikring

Grunnvilkårene for midlertidig sikring er at det foreligger et hovedkrav og en sikringsgrunn.

Hovedkrav er det kravet som skal sikres. Ved arrest kan hovedkravet for eksempel være et krav om erstatning, og ved midlertidig forføyning kan hovedkravet for eksempel være et krav om opphavsrett eller veirett.

Sikringsgrunn er et eller flere forhold som gir saksøkeren særskilt grunn til å sikre kravet. For arrest må sikringsgrunnen være at det er grunn til å frykte at tvangsfullbyrdelse av pengekravet enten vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort eller må skje utenfor riket. For midlertidig forføyning må sikringsgrunnen være at forfølgningen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort, eller at midlertidig forføyning er nødvendig for å avverge vesentlig skade eller ulempe eller for å hindre voldsomheter.

I tillegg til grunnvilkårene om hovedkrav og sikringsgrunn, stilles det krav om at en interesseavveining må tale for midlertidig sikring. Kravet om interesseavveining er i praksis mest aktuelt for midlertidig forføyning, ettersom det i reglene om midlertidig forføyning er uttrykkelig bestemt at midlertidig forføyning ikke kan besluttes dersom den skade eller ulempe som saksøkte blir påført står i åpenbart misforhold til den interesse saksøkeren har i at forføyning blir besluttet. Også for arrest gjelder det i prinsippet et krav om interesseavveining, selv om spørsmålet sjeldnere blir satt på spissen fordi arrest som regel vil være mindre inngripende enn midlertidig forføyning.

Hvordan oppnå midlertidig sikring?

Midlertidig sikring kan oppnås ved å inngi en begjæring til retten. Begjæringen må inneholde en faktisk og rettslig redegjørelse for hovedkravet og sikringsgrunnen. Normalt vil retten deretter forelegge begjæringen for motparten, eventuelt gi frist for tilsvar, innkalle partene til muntlig forhandling og til slutt treffe en avgjørelse.

I særlige tilfeller kan imidlertid retten beslutte midlertidig sikring uten at motparten varsles og uten å gjennomføre muntlig forhandling. I så fall kan partene kreve etterfølgende muntlige forhandlinger om den midlertidige sikringen.

Varighet av den midlertidige sikringen

Den midlertidige sikringen varer enkelt sagt frem til det blir stilt annen tilstrekkelig sikkerhet for hovedkravet, hovedkravet blir oppfylt eller hovedkravet faller bort. I praksis kan varigheten av en midlertidig sikring dermed være fra noen minutter til flere år.

Samtidig pådømmelse av hovedkravet

I oversiktlige saker er det mulig å be om at hovedkravet pådømmes samtidig som den midlertidige sikringen avgjøres. På den måten kan en begjæring om midlertidig sikring også medføre en rask dom om hovedkravet i saken. Forutsetningene er at slik samtidig pådømmelse vil være forsvarlig, ikke vil forsinke avgjørelsen av den midlertidige sikringen og ikke vil nødvendiggjøre annen saksforberedelse.

Erstatningansvar ved midlertidig sikring

Dersom det til slutt viser seg at hovedkravet ikke var berettiget da sikringen ble besluttet, eller at den midlertidige sikringen var ugrunnet som følge av at det forsettlig eller uaktsomt ble gitt uriktige eller villedende opplysninger om sikringsgrunnen, plikter saksøkeren å erstatte den skade saksøkte har lidt som følge av sikringen eller ved de skritt som har vært nødvendige for å avverge sikringen eller å få den opphevet.

Denne erstatningsregelen kan medføre et betydelig erstatningsansvar for den som begjærer midlertidig sikring. Det er derfor viktig å gjøre grundige vurderinger av både hovedkrav og sikringsgrunn før midlertid sikring begjæres.

Hjort tilbyr profesjonell bistand til midlertidig sikring av krav

Å få medhold i en dom er ikke mye verdt dersom det ikke er mulig å få gjennomført kravet når dommen er rettskraftig. Hjort bistår jevnlig klienter med både ordinære søksmål og alle former for midlertidig sikring. Vårt mål er at våre klienter skal vinne frem til slutt – også med den praktiske gjennomføringen av kravet. Vi har erfarne spesialister som kan bidra til sikring og gjennomføring av krav fra A til Å.