Håvard Nybakk Vang

Start året med faglig påfyll fra arbeidslivsavdelingen i Hjort!

Den 1. juli 2024 trer lovendringen som oppstiller nye krav til innholdet i arbeidsavtaler i kraft. Lovendringen utvider listen over hvilke opplysninger som skal fremgå av arbeidsavtaler som inngås etter 1. juli. I tillegg vil arbeidstakere kunne kreve at inngåtte arbeidsavtaler oppdateres eller suppleres. Lovendringen innebærer altså at arbeidsgivere må oppdatere sine maler for arbeidsavtaler og forberede seg på at gjeldende arbeidsavtaler må oppdateres/suppleres.

Fra 1. januar 2024 innføres det en rekke nye regler i arbeidsmiljøloven som vil innebære et utvidet ansvar for arbeidsgivere som inngår i konsernforhold.

Hjort har bistått i en sak som gjaldt spørsmålet om krav om etterinnmelding i en tjenestepensjonsordning foreldes etter foreldelsesloven § 1.

Frem til 1. juli bør virksomheter ta en gjennomgang av sine avtaler for å avklare om det bør gjøres endringer.

Den 1. juli 2022 skjer det en viktig endring på arbeidsrettens område. Da fjernes nemlig den generelle adgangen til å inngå midlertidige arbeidsavtaler i inntil ett år etter arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav f. Dette innebærer at arbeidsgivere ikke kan ansette arbeidstakere midlertidig uten å ha en særskilt begrunnelse for det. Endringen er i tråd med hovedregelen i arbeidsmiljølovens § 14-9 første ledd om faste ansettelser, og støtter opp om regjeringens prinsipp om at arbeidstakeres rett til fast ansettelse skal styrkes i norsk arbeidsliv.

En høyesterettsdom bekrefter at arbeidsgivers rett til å kreve tilbake penger er mer snever enn mange tror.

Den 31. januar 2020 avsa Gulating lagmannsrett dom (LG-2019-149771) i en sak som gjaldt foretaksstraff for brudd på arbeidsmiljøloven i forbindelse med en arbeidsulykke i 2015.

Rett før jul avsa Hålogaland lagmannsrett dom i en sak som gjaldt en arbeidstakers krav om erstatning mot tidligere arbeidsgiver og to av arbeidsgiverens kunder på grunn av seksuell trakassering på arbeidsplassen. De tre sakene ble behandlet under ett, men beholdt hvert sitt saksnummer (LH-2019-87696 – LH-2019-135298 – LH-2019-135200).

Den 27. november 2019 avsa Stavanger tingrett dom i en sak som gjaldt oppsigelsen av en arbeidstaker som var begrunnet med at hun hadde foretatt skjulte lydopptak av sine kolleger.

Tvisteløsningsnemnda er et forvaltningsorgan med kompetanse til å behandle enkelte tvister om arbeidsforhold etter arbeidsmiljøloven kapittel 17. De aktuelle sakene behandles av nemnda i første instans, og såfremt avgjørelsene ikke bringes inn for domstolene, vil de også ha rettskraftvirkning. Høyesteretts ankeutvalg behandlet nylig en sak som omhandlet grensen for Tvisteløsningsnemndas kompetanse, og dermed også forholdet til domstolene.

Den 6. november 2019 ble det klart at Høyesteretts ankeutvalg (HR-2019-2046-U) forkastet anken over Borgarting lagmannsretts dom i saken om oppsigelsen av to arbeidstakere i prøvetiden (LB-2018-13157). Det er dermed rettskraftig avgjort at så lenge arbeidstakere er gitt en reell prøvetid, er det ingen nedre grense for hvor langt ut i prøvetiden arbeidsgiver må vente før de prøvetidsansatte kan sies opp.