Hvilket vern har profesjonsutøvere mot publisering av omtaler på internett? Høyesterett avsa nylig dom i den såkalte Legelisten.no-saken.
Høyesterett har for første gang tatt stilling til spørsmål under Personvernforordningen, også kjent som GDPR. I den såkalte Legelisten-dommen av 7. desember i år var spørsmålet om Legelisten.nos publisering av personopplysninger på internett var lovlig.
Forretningsideen til Legelisten.no er å tilby et forum for anmeldelser av leger og annet helsepersonells arbeidsutøvelse. Brukere kan anonymt gi en stjernevurdering fra én til fem stjerner, og skrive en fritekstvurdering av legen. Tjenesten ligner på en rekke andre tjenester der man kan vurdere restauranter, hoteller og mange andre tjenesteytere. Anmeldelsene går imidlertid direkte på person, og ikke selskap, og er derfor personopplysninger.
De fleste anmeldelsene på Legelisten.no er positive, og slikt sett ikke belastende. Likevel vil et evalueringssystem av denne typen nødvendigvis innebære at noen får svakere resultater enn andre, og det finnes åpenbart også negative anmeldelser på tjenesten. Anmeldelsene er også subjektive, og noen av dem kan fremstå som belastende.
Sakens kjerne
Legene mente at tjenesten er problematisk for deres personvern. De ønsket en reservasjonsadgang, slik at legene selv kan bestemme om de skal kunne vurderes på nettstedet eller ikke. Etter legenes syn er tjenesten ikke tilstrekkelig moderert, slik at mange usaklige eller krenkende anmeldelser blir stående.
Siden Legelisten.no også er et av de første treffene som kommer opp når en søker på et navn som er vurdert på nettstedet, opplevde legene dette som belastende. De argumenterte med at en slik vurderingstjeneste kan incentivere fastleger til i større grad å gi etter for pasientenes ønske om sykemelding eller bestemte legemidler for å unngå en negativ anmeldelse, og at fastlegenes rolle som «portvokter» av offentlige ytelser dermed ble utfordret.
Samlet sett mente legene at disse forholdene medførte at tjenesten innebar ulovlig behandling av deres personopplysninger; at Legelisten.nos registrering og publisering av personopplysninger om legene manglet behandlingsgrunnlag som påkrevd etter GDPR, som i dette tilfellet var berettiget interesse.
Høyesteretts vurdering
Høyesterett anerkjente at belastningen ved negativ omtale på nettstedet kunne oppleves som betydelig for den enkelte, og Legelisten.nos egne økonomiske interesser har begrenset vekt målt opp mot helsepersonellets personverninteresser. Høyesterett mente imidlertid at allmennheten også har en interesse i tjenesten, ved at brukere av helsetjenester kan utøve sin ytringsfrihet. Allmennhetens interesse i informasjon for å kunne orientere seg i et marked basert på prinsippet om fritt brukervalg, ble tillagt betydelig vekt.
Høyesterett vektla at vurderingene på nettstedet knytter seg til helsepersonells utøvelse av sin profesjon, og uttalte at de i en slik kontekst må tåle også saklig kritiske kommentarer.
Høyesterett konkluderte dermed enstemmig med at Legelisten.nos behandling er lovlig.
Hva betyr dommen?
Høyesterett la blant annet vekt på at Legelisten.no hadde brukervilkår og et system for vurdering og eventuell fjerning av innleggene som bidro til at interesseavveiningen tippet i Legelisten.nos favør. Dommen kan altså ikke tolkes som at det i ethvert tilfelle vil være greit å publisere personopplysninger om profesjonsutøvere. Samtidig stilte ikke Høyesterett veldig høye krav til å dempe personvernulempene.
Høyesterett uttalte videre at økonomisk gevinst har begrenset vekt i interesseavveiningen målt opp mot personverninteressene til de omtalte personene. En tilsvarende tjeneste som ikke kan vise til et samfunnsnyttig formål, men kun egne økonomiske interesser, er ikke nødvendigvis lovlig.
De omtaltes rolle som profesjonsutøvere hadde stor betydning for Høyesteretts konklusjon om hva de måtte tåle av omtale, også av kritiske merknader knyttet til profesjonsutøvelsen. Personverninteresser har altså mindre vekt når personopplysningene omhandler yrkesutøvelse, som må forstås som en del av den offentlige sfære, enn dersom det hadde vært tale om legenes rent personlige forhold og private sfære.
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.