Siden lanseringen av Bitcoin i 2009, har kryptomarkedet opplevd en eksplosiv vekst og en betydelig verdistigning, noe som har vekket stor interesse blant både investorer og media. Samtidig har behovet for regulering, for å beskytte investorer og opprettholde integriteten til finansmarkedene, blitt stadig tydeligere.
Kryptoeiendelsforordningen representerer et vesentlig skritt mot en harmonisert regulering av kryptomarkedet innenfor EØS, med mål om å fremme innovasjon samtidig som den sikrer investorbeskyttelse, markedsintegritet og finansiell stabilitet. Forordningen vil også spille en nøkkelrolle i fremtidig regulering av kryptomarkedet i EØS og potensielt globalt.
Hvilke kryptoeiendeler omfattes?
Kryptoeiendelsforordningen definerer kryptoeiendeler som digitale representasjoner av verdi eller rettigheter, som kan overføres og lagres elektronisk ved hjelp av distribuert registerteknologi (typisk blokkjede) eller tilsvarende teknologi. Kryptoaktiva deles inn i tre hovedgrupper:
- Eiendelsbaserte token (ART) – Disse er ikke e-penger, men er designet for å opprettholde en stabil verdi ved å referere til andre verdier eller rettigheter, inkludert en eller flere offisielle valutaer.
- E-penge token (EMT) – Disse kryptoeiendelene sikter mot å bevare en stabil verdi ved å referere til verdien av en offisiell valuta, men omfatter ikke dagens kryptovalutaer.
- Nytte-token (utility tokens) – Disse gir tilgang til en vare eller tjeneste levert av utstederen, uten å kvalifisere som ART eller EMT.
Forordningen gjelder ikke for unike og ikke-fungible kryptoeiendeler, slik som de fleste NFT-er (Non-Fungible Tokens). Det kreves imidlertid en konkret vurdering for å avgjøre om en NFT faller under forordningen. Videre er kryptoeiendeler som kvalifiserer som finansielle instrumenter, innskudd, fond (unntatt e-penger), forsikringsprodukter eller sosiale sikkerhetsordninger ikke dekket av forordningen.
Konsekvenser
Kryptoeiendelsforordningen vil styrke investorbeskyttelsen og medføre økte kostnader for aktører i kryptomarkedet. Tilsynsmyndighetene vil få nye oppgaver, og kostnadene vil fordeles på markedsaktørene. Tjenester regulert av forordningen vil kunne tilbys på tvers av EØS, og forordningen gir detaljerte regler om tilsyn og administrative sanksjoner, med målsetning om et enhetlig tilsynsnivå og beskyttelse på tvers av medlemslandene.
Status i norsk rett
Forordningen er allerede vedtatt i EU, og vil få delvis anvendelse for stabile mynter (stablecoins) fra 30. juni 2024. Resten av forordningen trer i kraft 30. desember 2024.
Forordningen anses EØS-relevant og vil derfor bli innlemmet i EØS-avtalen, selv om det er uklart når den vil gjennomføres i EØS og Norge. Det er imidlertid klart at dette bare er et spørsmål om tid. Aktører som opererer i EU må uansett forholde seg til forordningen allerede fra den trer i kraft der.
Ta kontakt med oss om du har spørsmål knyttet til dette eller kryptoeiendeler generelt.