Når et damanlegg for vannkraft skal utbygges eller utbedres, er det vanligvis behov for steinmasser. Oftest vil det være både ressurseffektivt, hensiktsmessig og nødvendig at massene tas fra steinbrudd i umiddelbar nærhet til damanlegget. Slike masseuttak blir godkjent av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i forbindelse med direktoratets behandling av detaljplan for det aktuelle utbyggings- og utbedringstiltaket.
NVEs behandling av detaljplanen innebærer at NVE blant annet tar stilling til uttakets beliggenhet, utforming, arrondering, erosjonssikring og avslutning/istandsetting. Behandlingen sikrer dermed det offentliges behov for å føre kontroll med og stille vilkår til slike masseuttak. Slike masseuttak har tidligere ikke blitt ansett som konsesjonspliktige etter mineralloven.
I den senere tid har det imidlertid vært flere eksempler på at Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) krever konsesjon etter mineralloven for denne typen uttak, slik at vannkraftselskapene må søke om tillatelse fra både NVE og DMF. Dette skaper unødig dobbeltbehandling i forvaltningen, lengre saksbehandlingstid og uhensiktsmessige krav for vannkraftselskapene.
Den rettslige begrunnelsen for omleggingen av praksis er ikke nærmere begrunnet, og fremstår som i strid med gjeldende rett. Etter vår vurdering faller masseuttak i forbindelse med vassdragsutbygginger utenfor minerallovens saklige virkeområde, jf. mineralloven § 3 andre ledd andre punktum.
Problemstillingen er av stor betydning for tempoet i utbyggingen av fornybar energiproduksjon fremover. På vegne av flere vannkraftselskaper arbeider Advokatfirmaet Hjort derfor for øyeblikket med å forfølge problemstillingen overfor myndighetene. Vi følger den videre utviklingen tett og håper på en snarlig avklaring til det beste for ny fornybar kraftproduksjon.
