Krav til adkomst og parkering i TEK17

Bilens rolle i et samfunn med økende befolkningstetthet og miljøbevissthet er et stadig diskusjonstema. Med de nye reglene i byggteknisk forskrift («TEK17») får kommunen langt større frihet til å selv bestemme i hvilken grad nye byggverk skal tilrettelegge for bilbruk. Kravet om parkering og kjøreadkomst forsvinner og overlates nå i hovedsak til kommuneplanen. Det er derfor viktig å være oppmerksom på hvor langt kommunens valgfrihet rekker og hvilke begrensninger TEK17 fortsatt setter.

iStock-638558164-parkering

Formålet med kommunal regulering
TEK17 trådte i kraft 1. juli 2017 og erstatter den gamle TEK10-forskriften. I TEK17 er spørsmålet om hvilke krav kommunen skal stille til parkering og kjøreadkomst for byggetiltak overlatt til kommuneplanen. Bakgrunnen for endringen er at det skal kunne gjøres individuelle vurderinger av hva som anses mest hensiktsmessig på stedet, noe kommunen er best egnet til. Kommunale myndigheter er derfor ikke lenger bundet av hva som er «nødvendig» eller «tilstrekkelig», som i TEK10, men kan nå foreta en langt bredere vurdering basert på langt flere hensyn. Dette gjelder både spørsmålet om det skal stilles krav om parkering og kjøreadkomst eller ikke, og spørsmålet om omfanget og innholdet i et slikt krav.

Kommunens valgfrihet rundt adkomst og parkering i TEK17 er derimot ikke ubegrenset. Nedenfor er det redegjort for hvilke begrensninger som fortsatt gjelder, avhengig av om kommunen har valgt å stille krav om parkering eller ikke. 

Dersom kommunen ikke krever parkeringsplass
TEK17 stiller kommunen fritt til å ikke kreve noen form for parkering i byggetiltak. Dette innebærer at kravet til parkering for forflytningshemmede heller ikke er videreført og avgjøres nå også av kommunen.

Velger kommunen denne løsningen, krever TEK17 at det i mangel av parkering må være kjøreadkomst til to typer bygg hvor tilgang for alle er særlig viktig: bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming. Kjøreadkomsten skal da ligge i rimelig nærhet til inngangspartiet og ende i en trinnfri gangadkomst til inngangen for å sikre tilgjengelighet. 

Dersom kommunen krever parkeringsplass
Stiller kommunen krav om parkering trenger man ikke kjøreadkomst til bygget. Det følger da implisitt at parkeringsplassen må ha kjøreadkomst og kommunen står fritt til å avgjøre om det skal stilles ytterligere krav.

Hva gjelder innholdet i et krav om parkering, står kommunen i utgangspunktet fritt til å avgjøre dette, inkludert om det skal kreves særskilte parkeringsplasser for forflytningshemmede. TEK17 har derimot én begrensning som skal forhindre at denne gruppen diskrimineres, og gjelder tre typer bygg og anlegg hvor forflytningshemmedes interesse er særlig stor: uteareal for allmenheten, bygning med boenhet og krav om heis, og byggverk med krav om universell utforming. Er det først satt krav til parkering for slike bygg, plikter kommunen å påse at parkeringsplasser for forflytningshemmede også anlegges.