Vi har de siste ukene opplevd økt pågang fra arbeidsgivere som etterspør juridiske råd og bistand for å forebygge og håndtere situasjoner relatert til koronaviruset. Selv om arbeidsgivere har tilgjengelige verktøy for å håndtere situasjonene som vil oppstå, og vi har en offentlig sykelønnsordning i Norge, kan koronaviruset bli en kostbar affære for norske bedrifter. I denne artikkelen vil vi fokusere på de faktiske kostnadene som kan følge med sykefravær og permittering knyttet til koronaviruset.
Dersom koronasmitte hos arbeidstaker er dokumentert gjennom sykemelding, er arbeidsgiver forpliktet til å dekke sykepenger i en periode på inntil 16 kalenderdager beregnet fra første fraværsdag, såfremt de alminnelige vilkårene for rett til sykepenger etter folketrygdloven er oppfylt. Koronasmitte kvalifiserer ikke til noe unntak fra arbeidsgivers plikt til å betale lønn i arbeidsgiverperioden. Etter de første 16 dagene overtar NAV ansvaret for sykepengene. Arbeidsgiver vil likevel ha plikt til å betale sykepenger for lønn over 6G dersom dette følger av arbeidsavtalen.
I henhold til nylig utgitte retningslinjer fra NAV, vil arbeidsgivers forpliktelser være de samme dersom en lege har slått fast at arbeidstaker må være i karantene på grunn av risiko for at arbeidstakeren kan bære smitte. Det stilles i slike tilfeller ikke krav om bevis for at arbeidstaker faktisk er smittebærer. Ettersom inkubasjonstiden for koronaviruset synes å være om lag 14 dager, vil arbeidsgiver i praksis derfor være ansvarlig for å betale lønn i hele karanteneperioden også i tilfeller der arbeidstakere viser seg å ikke bli syke av koronaviruset. Gyldig sykemelding i slike tilfeller forutsetter imidlertid at arbeidstaker ikke har mulighet til å utføre arbeid på andre måter i karanteneperioden, for eksempel ved bruk av hjemmekontor. Dersom arbeidstaker kan arbeide hjemmefra, vil arbeidstaker motta lønn som normalt. I de tilfellene arbeidstaker kan bruke egenmelding vil for så vidt også dette utgjøre gyldig sykefravær, men ordningen vil neppe være særlig praktisk siden egenmelding er begrenset til 3 dager i normale arbeidsforhold, og inntil 8 dager for arbeidstakere i IA-bedrifter. Uansett er det arbeidsgiver som betaler lønn i egenmeldingsperioden innenfor de første 16 kalenderdagene av sykefraværet.
Ettersom antallet sykdomstilfeller er ventet å øke fremover, og risikoen for at arbeidstaker er smittebærer er likestilt med faktisk smitte i relasjon til fraværsreglene, kan bedrifter stå i fare for at en stor del av arbeidsstokken blir midlertidig satt ut av spill. Dette kan medføre at arbeidsgiver får problemer med å sysselsette de resterende arbeidstakerne på regningssvarende vis. I undersøkelsen til Norsk Industri har flere bedrifter også oppgitt bekymring for at nødvendige produksjonsmidler eller ordrer uteblir som følge av sykdom/karantene med påfølgende driftsstans hos leverandører og kunder. I slike situasjoner vil norske bedrifter kunne benytte seg av permitteringer for å redusere lønnskostnader midlertidig.
Vilkårene for permittering er ikke lovfestet, men følger av tariffavtaler og rettspraksis. Grunnvilkårene gjelder også for bedrifter som ikke er omfattet av tariffavtale. Permittering forutsetter at det foreligger en saklig grunn for at bedriften i en begrenset periode ikke kan opprettholde normal aktivitet. Arbeidsgivers lønnsplikt i forbindelse med permittering er regulert i permitteringslønnsloven.
En permitteringsprosess tar imidlertid tid, og underveis i prosessen må arbeidsgiver utbetale lønn til de ansatte. For det første løper det som hovedregel en varslingsfrist på 14 dager før permittering kan iverksettes. Fristen starter å løpe fra det tidspunkt bedriften har sendt individuelt skriftlig permitteringsvarsel til de berørte ansatte. Før beslutning om permittering treffes, skal bedriften informere ansatte og drøfte med tillitsvalgte. I varselperioden på 14 dager må arbeidsgiver betale lønn som vanlig, uavhengig av om driften kan opprettholdes eller ikke. Ved uforutsette hendelser kan varslingsperioden reduseres fra 14 til 2 dager. NAV har nylig uttalt at permitteringer som følge av koronaviruset etter omstendighetene kan gi grunnlag for varslingsfrist på 2 dager, men at dette må vurderes fra sak til sak. Uansett om varslingsperioden er 14 eller 2 dager, har arbeidsgiver etter utløpet av varslingsperioden en plikt til å betale lønn til de permitterte i de påfølgende 15 arbeidsdagene.
For ansatte med vanlig fem-dagers arbeidsuke vil reglene om arbeidsgivers lønnsplikt i 15 arbeidsdager i praksis bety lønnsplikt fordelt over 3 uker. Også denne lønnsplikten løper uavhengig av om driften kan opprettholdes eller ikke. Dette innebærer at bedriftene i permitteringstilfeller må belage seg på å dekke lønnskostnadene i overkant av 3 uker dersom grunnlaget for permitteringen anses for å være uforutsett. I andre tilfeller vil lønnsplikten vare i totalt opp mot 5 uker.
