Konsesjonslovene i ny drakt

Departementet foreslår en omfattende modernisering av både vassdragsregulerings- og industrikonsesjonsloven. Lovene får nye navn og inndelingen av lovene blir ny; for å gjøre lovene mer brukervennlige blir strukturen i begge lover mer som livssyklusen til en konsesjon.

157524977

Språket blir modernisert, og en rekke bestemmelser er foreslått opphevet ettersom de blir ivaretatt av annen lovgivning eller ikke lenger er aktuelle. I tillegg vil en del forvaltningspraksis fremgå av lovteksten, for eksempel gis standardvilkårene bedre forankring i lovverket, men samtidig vil vilkårsbestemmelsen i vassdragsreguleringsloven bli endret for å redusere lovens omfang. 

Selv om lovrevisjonen ikke har tatt sikte på å foreslå materielle endringer, er det foreslått noen endringer.

  • Vassdragsreguleringslovens virkeområde: Det er foreslått at loven ikke bare skal gjelde reguleringer og overføring, men også for stor vannkraft (dvs. over 40 GWh). Forslaget er ment å bøte på en del av uklarhetene som er oppstått gjennom koblingsregelen i vannressursloven § 19,2. Samtidig vil ikke alle bestemmelsene i vassdragsreguleringsloven gjøres gjeldende for stor vannkraft – det er foreslått et eget kapittel med vilkår for overføringer og reguleringer.
  • Ekspropriasjonsreglene: ekspropriasjonshjemmelen fjernes fra vassdragsreguleringsloven, slik at det vil bli krav om eget ekspropriasjonsvedtak etter oreigningslova.
  • Forfallstidspunkt og vedtekter for fond: forslaget går ut på at fond ikke skal forfalle før ved byggestart. Bestemmelsene om vedtekter og statlig godkjenning av kommunale vedtekter for konsesjonsavgifter og næringsfond er foreslått opphevet, dette fordi det lenge har vært et mål å oppheve slike bestemmelser i særlovgivningen og fordi kommuneloven har tilstrekkelige økonomiske bestemmelser.
  • Det er også forslag om å gi en mer åpen unntaksregel når det gjelder beregningsgrunnlaget for konsesjonsavgifter. Departementet begrunner forslaget med at standardmetoden ikke alltid gir et riktig bilde av reguleringsverdien.

Disse endringene har således både praktisk og økonomisk betydning både for vertskommuner og konsesjonær.