Konsesjonskraftpris ved revisjons- og O/U-saker

Konsesjonskraftprisen fastsettes i dag etter to ulike regimer: selvkostpris eller såkalt OED-pris. Når eldre anlegg bygges om eller utvides, oppstår spørsmålet om konsesjonskraften skal regnes etter selvkost eller den gjennomsnittlige OED-prisen. Forskjellen kan være utslagsgivende for om kommunene har råd til å ta ut konsesjonskraften, og kan ha stor betydning for økonomien i prosjekter med små marginer. I saker som gjelder både opprusting/utvidelse og revisjon oppstår særlige problemstillinger.

468044606

Prisregimene: selvkost og OED-pris

Det rettslige utgangspunktet er at konsesjoner som er gitt før 10. april 1959 omfattes av selvkostpris-regimet, mens konsesjoner gitt etter denne dato får en konsesjonskraftpris som er fastsatt til OED-pris. Fra dette utgangspunktet er det imidlertid spørsmål om det kan gjøres unntak i saker som kombineres med revisjonssaker.

Lovgrunnlag for å endre konsesjonskraftpris

Etter lovverket foreligger det flere muligheter til å endre vilkårene for en konsesjon. Vassdragsregulerings- og industrikonsesjonsloven hjemler revisjon, mens vannressursloven hjemler omgjøring og innkalling til konsesjonsbehandling. Teoretisk kan omgjøring også skje etter forvaltningslovens bestemmelser eller alminnelig ulovfestet omgjøringsadgang, men dette er neppe særlig aktuelle hjemler for endring av konsesjonsvilkår ved siden av de ellers lovfestede hjemlene. Bestemmelsene om revisjon skiller seg fra reglene om omgjøring, og det er også forutsatt at de gir adgang til alminnelig revisjon av konsesjonsvilkår, jf. Ot.prp. nr. 50 (1991-92) side 46 og 47, hvor det heter:

«Som det allerede er redegjort for innebærer den alminnelige revisjon en modernisering eller ajourføring av konsesjonens vilkårsside. I prinsippet betyr dette at samtlige vilkår som er oppstilt, kan undergis en ny vurdering på bakgrunn av de erfaringer man har gjort seg i løpet av perioden. (…) I praksis vil det likevel ikke være aktuelt å foreta endringer av samtlige konsesjonsvilkår. (…)»

Lovforarbeidene oppstiller i prinsippet bare én begrensning ved revisjon, og det er at det ikke er adgang til å endre konsesjonen som sådan. Det fremgår også av forarbeidene at formålet med revisjonen vil være bestemmende for hvilke vilkår det er aktuelt å endre, og etter OEDs retningslinjer for revisjon av 25. mai 2012 side 10, er hovedformålet med en revisjon å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag. Dette tilsier at det bare unntaksvis vil være aktuelt å endre de økonomiske vilkårene. En slik tolkning får også støtte av to uttalelser i veilederen vedrørende de økonomiske vilkår.

Økonomiske vilkår kan bare endres unntaksvis

Olje- og energidepartementet har i praksis holdt seg strengt til oppfatningen om at det bare unntaksvis er anledning til å endre økonomiske vilkår i revisjonssaker, og har uttalt at i saker som kun omfatter vilkårsrevisjon fremgår det av vedtatte retningslinjer at departementet ikke endrer de økonomiske vilkår, herunder vilkår om konsesjonsavgifter og konsesjonskraft.

De saker som til nå er avgjort viser også at det bare er i kombinasjonssaker (både vilkårsrevisjon og O/U) at det skjer en revisjon av prisbestemmelsen, i den forstand at det bestemmes at all konsesjonskraft, også den som kommer fra eldre konsesjoner, skal prises etter OED-pris. I vilkårsrevisjon for Vinstravassdraget (kgl. res. 12. desember 2008) endres ikke prisbestemmelsen, nettopp under henvisning til at det ikke er adgang til å endre konsesjonens økonomiske vilkår.

Kombinasjonssakene

I saker som gjelder opprusting og utvidelse eller ny utbygging av et tidligere regulert vassdrag, er det ikke uvanlig at myndighetene krever at forestående revisjon av konsesjonen behandles sammen med søknaden om opprusting og utvidelse. Et slikt eksempel er konsesjonssaken for Sjøfossen fra 2005. Denne saken gjaldt ny konsesjon for bygging av Reinskar kraftverk og ytterligere regulering av Storvatnet. NVE kom til at det skulle skje en samtidig oppdatering og revisjon av vilkårene for Storvatn-reguleringen av 04.03.1949 (jf. meddelte vassdragskonsesjoner s. 94). Reguleringskonsesjonen for Storvatnet og revisjonssaken utgjorde begge en del av den nye konsesjonen.

Også i senere saker har OED lagt til grunn at det etter en såkalt helthetsvurdering er anledning til å ilegge nye økonomiske vilkår i form av endret konsesjonskraftpris når det gjelder kombinerte saker med revisjon og opprusting/utvidelse – i motsetning til de sakene som bare omfatter vilkårsrevisjon.

Etter vårt syn er det ikke opplagt at det er rettslig grunnlag for en slik skjønnsmessig forvaltningspraksis. Det kan hevdes at det ikke er rettslig grunnlag for å endre konsesjonskraftprisen for kraft fra konsesjoner gitt før 1959, fordi det følger direkte av loven hvordan prisen skal fastsettes. Når prisfastsettelsen er lovregulert, er det underlig hvis forvaltningen etter en helhetsvurdering, har anledning til å la konsesjonskraft fra eldre konsesjoner prises etter et annet regime. At revisjonssaken behandles sammen med sak om utvidelse og opprusting, endrer ikke dette. Med over 300 konsesjoner som er modne for revisjon, samtidig som kraftverkene trenger opprusting, vil denne problemstillingen nok settes på spissen framover.