Kommunereformen; Følger for kommuneøkonomien på kraftsektoren

Kommunereformen vil kreve mye arbeid i årene fremover. Målene for reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og styrket lokaldemokrati. For kommunene betyr det konkret at de vil kunne få nye oppgaver, de økonomiske rammene vil bli endret og det vil bli flere store kommuner i Norge.

forenkling

Kommunesammenslåinger og helhetlig kommunestruktur

Reformen består av to løp; Det ene løpet gjelder der kommunene er enige om sammenslåing, og i disse tilfellene har Kongen i statsråd myndighet til å vedta sammenslåing (dette skjer gjennom en kongelig resolusjon). Siste frist for kommuner til å fatte kommunale sammenslåingsvedtak som kan vedtas gjennom kongelig resolusjon våren 2016 er 31. desember 2015. 

Det andre løpet baserer seg på en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur, som skal fremlegges for Stortinget våren 2017. Etter planen skal det foreligge nasjonale vedtak om ny kommunestruktur i løpet av sommeren 2017. Alle kommuner må derfor innen 30. juni 2016 ha truffet vedtak om de vil beholde gjeldende kommunegrenser eller endre på disse gjennom sammenslåing med en eller flere kommuner.

Storkommunen overtar alle rettigheter og plikter

Ved en kommunesammenslåing vil den nye storkommunen i utgangspunktet overta alle rettigheter og plikter som lå i de gamle kommunene. Det er imidlertid flere store utfordringer i forbindelse med dette, ikke minst når det gjelder kommunenes rettigheter fra vannkraftsektoren.

Norske kommuner har verdier av vesentlig omfang i kraftsektoren, både gjennom eierandeler og gjennom konsesjonsrettslige vilkår (så som rett til konsesjonskraft, konsesjonsavgifter og næringsfond mv.). En sammenslåing av kommuner vil kunne påvirke disse rettighetene på ulikt vis.

Mer konsesjonskraft til storkommunen?

For konsesjoner gitt etter industrikonsesjonsloven eller vassdragsreguleringsloven plikter konsesjonæren å avstå inntil 10 % av kraftproduksjonen til kommuner og fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i. Hvor mye konsesjonskraft kommunen kan kreve er begrenset til det alminnelige forbruket i kommunen. Når kommunen blir større, betyr dette at kommunen også kan kreve en større mengde konsesjonskraft. Dette går i så fall på bekosting av fylkeskommunens rett til den overskytende kraftmengden.

Bruk av kraftfondsmidler

Når det gjelder kraftfond er disse midlene ment å dekke ulemper som kraftutbyggingen fører med seg og som det ikke kompenseres for gjennom øvrige konsesjonsvilkår. Ulempene vil ofte være lokale, og kommunene som har slike fond kan ønske å bruke disse midlene der ulempene er fremfor i hele den nye storkommunen.  Med mindre det er gjort særskilte bestemmelser i vedtektene til kraftfondet som begrenser geografisk hvor det kan ytes støtte eller tilskudd til aktiviteter, vil den nye storkommunen kunne anvende midlene til næringstiltak i hele kommunen.

Begrenset adgang til å realisere verdier

Når det gjelder kommunens ønske om å benytte eller binde opp midler lokalt i forkant av en sammenslåing, er denne adgangen begrenset avhengig av hvor langt man har kommet i sammenslåingsprosessen. Etter inndelingsloven § 28 har nemlig departementet adgang til å føre kontroll med lovligheten av budsjettvedtak dersom ”utgreiing om samanslåing eller deling som nemnt i § 3 andre ledd bokstav b, er sett i gang.”

Hva med eiendomsskatten?

En annen viktig inntektskilde for mange kommuner er eiendomsskatten. Det er kommunens eget valg om den vil innføre eiendomsskatt, og i følge SSB benytter 341 av Norges 428 kommuner seg av eiendomsskatt i år. Kommunene fikk til sammen 8,9 milliarder i inntekter fra denne skatten i 2013, og det er særlig fra kraftsektoren at kommunene henter disse skatteinntektene. Når kommunen innfører eiendomsskatt må den også ta stilling til hvilke eiendommer som omfattes og hvilken skattesats som skal benyttes.

Dersom kommunene som skal slås sammen har ulike løsninger, bør man på forhånd søke å avklare hvordan dette skal håndteres. Ettersom vedtak om sammenslåing kan foreligge før man vet resultatet av kommunevalget, vet man ikke om det nye politiske flertallet vil respektere slike avtaler. Kommunens inntekter fra eiendomsskatten kan således bli vesentlig endret ved en sammenslåing, og det foreligger derfor en usikkerhet knyttet til finansieringen av kommunale tjenester via denne skatteordningen ved sammenslåing av kommuner.

Nye oppgaver til større kommuner

Den 20. mars 2015 ble stortingsmeldingen ”Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner” (Meld. St. nr. 14 2015–16), lagt frem. I meldingen foreslås det hvilke oppgaver som kan overføres til større kommuner, og Stortinget skal behandle meldingen i løpet av juni. Hjorts advokater vil følge nøye med på utviklingen fremover, slik at vi kan bistå våre klienter på best mulig måte i alle saker vedrørende kommunereformen.