Aktuelt

Nasjonale og internasjonale reguleringer er avgjørende for en effektiv implementering av karbonfangst og -lagring som tiltak for å nå klimamålene. Vi går gjennom de viktigste punktene du bør vite om det norske og europeiske regleverket.

Den nye digitalsikkerhetsloven gjelder for tilbydere av samfunnskritiske tjenester innenfor utvalgte sektorer, og enkelte typer digitale tjenester. Digitalsikkerhetsforskriften er nå ute på høring, og Hjort bistår bransjen i dette.

Forrige uke falt Høyesteretts dom i en forsikringstvist mellom Å Energi Vannkraft og Tryg Forsikring. Saken gjaldt krav fra Å Energi Vannkraft om forsikringsutbetaling etter skade på Rygene kraftverk i Grimstad. Høyesterett kom til at skaden ikke var dekket av energiforsikringen.

Sykefravær er en stor kostnad for norske bedrifter, og det er mye å vinne for virksomheter som har kontroll på regelverket. Dessuten er det viktig for å sikre en rettferdig og effektiv behandling av ansatte, samtidig som det beskytter bedriften mot mulige fallgruver.

Vi nærmer oss slutten av kalenderåret. I den forbindelse har mange spørsmål angående ubrukte feriedager og i visse tilfeller spørsmål om økonomisk kompensasjon for ikke avholdt ferie.

I en verden der digitaliseringen skrider raskt frem, øker også de digitale truslene. Bruk av kunstig intelligens (KI) skaper nye muligheter, men bringer også med seg nye sårbarheter som kan utnyttes av cyberkriminelle. Med innføringen av strengere lovgivning som Digitalsikkerhetsloven og NIS 2-direktivet, stilles det stadig strengere krav til virksomhetenes digitale sikkerhet.

En nedbemanning kan være en kompleks prosess. Det er mange hensyn å ta for at det skal være en ryddig prosess hvor arbeidsgiver har forståelse blant de ansatte.

Vi ser at karbonfangst og -lagring er en viktig del av bekjempelsen av klimautfordringene fremover. Det er også et felt hvor Norge har potensiale til å ta posisjon som en ledende nasjon. Vi går gjennom hva karbonfangst og -lagring egentlig innebærer, og hvorfor det er viktig for klimaendringene.

I statsbudsjettet for 2025 er det satt av totalt 38,2 millioner kroner til regjeringens nye tilskuddsordning for natur, friluftsliv, reindrift og andre formål som berøres negativt av vindkraft. Beløpet finansieres av staten gjennom grunnrenteskatten, og medfører ikke økte skatter eller avgifter for vindkraftprodusentene.