Den mest sentrale endringen er at det ikke lengre vil være tillatt å leie inn arbeidstakere fra bemanningsforetak for arbeid av midlertidig karakter, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 annet ledd bokstav a. Det vil fortsatt være adgang til å inngå en tidsbegrenset avtale med de tillitsvalgte vedrørende innleie, så fremt virksomheten er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven. Videre vil arbeidsgivere kunne å leie inn arbeidstakere fra produksjonsbedrifter. Her vil det bli gitt overgangsregler for innleieavtaler som foreligger på ikrafttredelsestidspunktet og oppdragskontrakter som er inngått før ikrafttredelsen under forutsetning av at innleie kan benyttes i oppdragsgjennomføringen. Dette gjelder også der bindende tilbud er inngitt før ikrafttredelsen.
Videre lovfestes vurderingen av hvorvidt det foreligger en oppdragsavtale mellom to virksomheter (entreprise) eller et innleieforhold. Formålet med den nye bestemmelsen er å tydeliggjøre grensen mellom innleie og entreprise slik at flere slike avtaleforhold får riktig klassifisering, noe som har stor betydning for rettighetene og pliktene til den som skal ha arbeid utført og den som utfører arbeidet.
I tillegg er det ulike forskrifter som er under utarbeidelse som også vil tre i kraft med virkning fra 1. april 2023. Den ene forskriften omhandler et forslag om forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Dette vil få stor betydning for både bemanningsbransjen og byggebransjen på Østlandet.
Den andre forskriften som er under utarbeidelse åpner for det første opp for tidsbegrenset innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten. Det andre foreslåtte unntaket gjelder tidsbegrenset innleie av spesialistkompetanse i klart avgrensede prosjekter. Dette kan være svært viktig for virksomheter som i dag benytter seg av innleie av konsulenter og rådgivere fra bemanningsforetak, og som ville vært forhindret fra å gjøre dette etter at adgangen til innleie fra bemanningsforetak ved midlertidig behov ble opphevet. Unntaket vil imidlertid kun gjelde spesialistkompetanse, som innebærer at den innleide arbeidstakeren må ha spesialisert kunnskap eller ekspertise innenfor et gitt fagområde. Virkeområdet begrenses også til det som tradisjonelt omtales som rådgivnings- eller konsulentvirksomhet. Unntaksregelen er ment å være snever, men kan vise seg å bli svært viktig i praksis. Det må være tale om faglig ekspertise eller spisskompetanse som det ikke kan forventes at virksomheten selv besitter, og arbeidet må ha en klar avgrensning og en naturlig avslutning. Arbeidet må også i art skille seg noe fra det innleievirksomheten normalt driver med.
