Hyperlinking på internett

EU-domstolen har i en nylig avsagt dom avklart viktige spørsmål knyttet til linking til opphavsrettslig materiale på Internett. Domstolen slår fast at hyperlinking til allment tilgjengelig innhold på andre nettsider, ikke innebærer noen krenkelse av opphavsrett.

Copyright lock

Linking er en helt sentral del av internettets virkemåte. Samtidig har rettspraksis fra nasjonale domstoler i Norden og Europa for øvrig om den opphavsrettslige lovligheten av slik linking, vært sprikende. Det var derfor knyttet en viss spenning til EU-domstolens avgjørelse i sak C-466/12 (Svensson v Retriever).

Tvisten i saken sto mellom nyhetsovervåkeren Retriever som hadde linket til artikler som lå på Göteborg-Postens nettsider, og journalistene som hadde skrevet artiklene. Sistnevnte hevdet at linkingen krenket deres opphavsrettigheter og krevde erstatning av Retriever.

Domstolen kom til at det ikke forelå noen opphavsrettkrenkelse når de aktuelle artiklene allerede i utgangspunktet var publisert på en nettside som var tilgjengelig for enhver med tilgang til Internett. Retrievers linking førte dermed ikke til at artiklene nådde ut til noe nytt publikum som ikke var tatt i betraktning av journalistene da de opprinnelig samtykket til at artiklene ble lagt ut på Göteborg-Postens nettsider.  Verd å merke seg er også Domstolens uttalelse om det ikke har noen betydning hvorvidt den som bruker linken flyttes over til den nettsiden innholdet opprinnelig ble lagt ut på, eller om innholdet presenteres på en integrert måte i linkerens egen nettside (”embedded links”).

Domstolen slår imidlertid også fast at dersom linkingen gjør det mulig å omgå tilgangssperrer, typisk de betalingsmurer som i økende grad bygges opp rundt nettaviser eller som er vanlig i forhold til andre betal-tjenester på nett slik som filmtjenester og musikktjenester, vil den være ulovlig. Årsaken er at i slike tilfeller vil linkingen medføre at et nytt publikum ut over de som hadde tilgang til de opprinnelige nettsidene, får tilgang til innholdet.

Dommen etterlater imidlertid flere uavklarte spørsmål knyttet til linking, herunder:

 

  • Ansvar for linking til ulovlig utlagt innhold: Spiller det noen rolle om det innhold det lenkes til, er lovlig d.v.s. lagt ut med opphavsmannens samtykke? Og i tilfelle, hvor store krav – om noen -  stilles til linkerens undersøkelser med hensyn til slik lovlighet, eller vil linkeren være objektivt ansvarlig?
  • Spiller det noen rolle for vurderingen om tilgangssperrene er effektive, eller kan omgås med enkle midler?
  • Trenger tilgangssperrene å være av teknisk art? Kan rettighetshaver eller innehaver av den opprinnelige nettsiden som det lenkes til, begrense adgangen til linking gjennom kontraktvilkår eller ensidig fastsatte begrensninger på nettsidene som for eksempel begrenser tilgang til ikke-kommersiell bruk eller bestemte typer bruk slik som forsknings- eller undervisningsformål.
  • I hvilken grad vil andre opphavsrettslige regler, slike som eneretten til eksemplarfremstilling, gripe inn i linkerens virksomhet? Mange linker vil kopiere deler av teksten fra det opprinnelige verket i selve linken og tidligere praksis fra EU-domstolen legger listen lavt (11 ord kan være nok) for å konstatere krenkelse etter disse reglene.