Hvordan vil en mulig streik påvirke din virksomhet?

Årets lønnsoppgjør er i gang for fullt, og LO, YS og NHO forhandler nå om en mulig løsning hos Riksmegler. LO og YS har varslet at det blir storstreik dersom partene ikke kommer til en enighet innen fristen lørdag 7. april kl. 24:00. Vi gjennomgår de viktigste reglene arbeidsgivere bør være bevisste på i møte med en streik.

FP_pexels-photo-515166


Streik begrenser bedriftens mulighet til å ansette nye arbeidstakere

Arbeidstakere som er tatt ut i streik, har en plikt til å nedlegge sitt arbeid. Rent formelt har de streikende også sagt opp gjennom en plassoppsigelse. Dersom de streikende ansatte likevel skulle gjenoppta sitt arbeid, ville det vært streikebryteri.

Vel så praktisk er spørsmålet om hvorvidt arbeidsgiver har adgang til å ansette nye arbeidstakere midlertidig eller permanent for å ta over de streikendes oppgaver. Dette vil være streikebryteri, noe som både anses som moralsk klanderverdig, og i verste fall kan eskalere den eksisterende konflikten. Det er heller ikke mulig å omgå denne regelen ved å ansette frilansere eller ved innleie gjennom vikarbyråer.

De streikende er formelt ikke lenger ansatt i virksomheten. Det betyr at arbeidsgiver ikke trenger å betale lønn, reisepenger eller kost- og losjigodtgjørelse til de streikende. Disse arbeidstakerne har heller ikke rett til å bruke frynsegoder som mobiltelefon og firmabil.

En streik begrenser muligheten til å omdisponere de ansatte som ikke streiker

Hovedregelen er at arbeidstakere som ikke tas ut i streik eller ikke er fagorganiserte, fortsetter i sitt arbeid som normalt. Arbeidsgiver har ikke mulighet til å omdisponere de ansatte som er igjen til å overta nye arbeidsoppdager. De ikke-streikende kan heller ikke pålegges å jobbe utover den normale arbeidsukes lengde fordi arbeidsgiver har for lite arbeidskraft som følge av streiken.

Et unntak fra denne regelen gjelder der det er fare for liv eller helse, eller det er et umiddelbart behov for å sikre materielle verdier. Da kan også de resterende arbeidstakerne pålegges oppgaver utenfor det normale. Dette vil imidlertid kun gjelde så lenge det prekære behovet foreligger.

Daglig ledere og andre ledere på et høyt nivå virksomheten har imidlertid en mulighet til å ta på seg utvidede oppgaver. Disse gruppene er antatt å kunne utføre arbeidsoppgavene som vanligvis utføres av deres underordnede. En økonomisjef vil følgelig kunne gjøre oppgavene som en regnskapsmedarbeider vanligvis utfører. Omfanget av dette unntaket er omstridt, så det er viktig at ansatte i ledende stillinger ikke tar på seg oppgaver som strekker seg utenfor deres kompetanseområde. Økonomisjefen har derfor ikke mulighet til å drive IT-support for bedriften under en streik.

Det er adgang til å permittere ansatte under en streik

Dersom streiken medfører at videre drift på arbeidsplassen ikke kan gjennomføres på en rasjonell måte, har arbeidsgiver mulighet til å permittere resten av arbeidsstokken. Også bedrifter som ikke direkte rammes av streiken, men som likevel ikke kan drives som normalt, kan permittere ansatte. Merk at denne vide permitteringsadgangen kun gjelder for privat sektor.

En permittering under streik må imidlertid følge en rekke saksbehandlingsregler. Bedriftene er forpliktet til å ha forhåndsdrøftelse med tillitsvalgte før beslutning om permittering tas. Deretter må permitteringen varsles to uker i forkant av at den iverksettes, dersom det gjelder konflikt i egen bedrift. Utvelgelsen av hvem som skal permitteres der kun deler av driften skal suspenderes, må være saklig. Hovedregelen er at arbeidstakere med kortest ansiennitet skal permitteres først, med mindre det foreligger en saklig grunn til å fravike dette.

Har du flere spørsmål om de arbeidsrettslige aspektene ved en streik? Da kan du kontakte oss på advokat@hjort.no.

 

En gjennomgang av de entrepriserettslige konsekvensene av en streik kan leses her: Streik i byggenæringen - hvem dekker tapet?