Hva gjør underentreprenøren dersom hovedentreprenøren går konkurs?

Dersom hovedentreprenøren går konkurs vil det oppstå det flere spørsmål for underentreprenørene. Det første som bør avklares er om underentreprenøren kan heve avtalen slik at det åpner seg en mulighet til å begrense tapet ved raskt å inngå avtale direkte med byggherren for fullføringen av arbeidet.

iStock_000010367507_Medium

Bygge- og anleggskontrakter er ofte basert på kontraktsbestemmelsene til Norsk Standard (NS). Dersom hovedentreprenøren går konkurs kan underentreprenørens stilling være forskjellig avhengig av om det er inngått en NS-kontrakt eller ikke. Nedenfor behandles betydningen av dette for underentreprenørens mulighet til å heve kontrakten dersom hovedentreprenøren
går konkurs.

Har underentreprenøren rett til å heve?

Dersom hovedentreprenøren går konkurs under utførelsen avarbeidet og man ikke har benyttet standarden, gir ikke konkursen i seg selv underentreprenøren
rett til å heve kontrakten. Ved konkurs overtar konkursboet styringen over selskapet, og det er konkursboet som tar stilling til hvorvidt boet ønsker å fastholde avtalen med underentreprenøren eller ikke. Dette innebærer at underentreprenøren må avvente boets avgjørelse, og at man ikke selv har kontroll over situasjonen.

Ved å benytte standarden i kontraktsforholdet har partene avtalt en særlig rett til å heve dersom en part ”går konkurs, eller blir beviselig insolvent.” Reguleringen innebærer at underentreprenøren kan heve kontrakten dersom hovedentreprenøren går konkurs. Dette gir underentreprenøren en bedre kontroll og posisjon i de tilfeller hovedentreprenøren går konkurs enn hva som er tilfelle er når standarden ikke er benyttet.

Dersom prosjektet ikke er ferdigstilt når hovedentreprenøren går konkurs vil byggherren normalt være interessert i å få ferdigstilt prosjektet, og underentreprenøren vil være interessert i å fullføre arbeidet så fremt han får betalt for dette. Når standarden benyttes gir denne, som nevnt, en mulighet for underentreprenøren til å heve kontrakten overfor hovedentreprenøren ved konkurs. Det er antatt i juridisk teori at entreprisekontraktenes egenart gir en hevingsrett ved konkurs, selv om det ikke foreligger endelig avklaring av dette spørsmålet i domstolene. Hevingen vil normalt aksepteres av konkursboet, slik at dette i praksis ikke vil være noe problem.

Ny avtale om fullføring direkte med byggherren

Etter at avtalen med hovedentreprenøren er hevet kan underentreprenøren inngå avtale med byggherren om utførelsen av resterende arbeid. Dette gir underentreprenøren mulighet til å begrense tapet sitt. Blant annet får underentreprenøren anledning til å forhandle når det gjelder betaling for arbeid som er utført, men ikke fakturert hovedentreprenøren og som normalt ikke dekkes av konkursboet. Dette gjelder for eksempel materialer som er innarbeidet i prosjektet hos byggherren. Underentreprenøren har i en slik situasjon mulighet til å fremme overfor byggherren at man er interessert i fullføring dersom byggherren betaler for materialer som allerede er innarbeidet i prosjektet. Byggherren har fått materialene inkorporert i prosjektet og ønsker normalt at arbeidet skal videreføres uten forsinkelser, og vil derfor kunne godta og betale for dette.

Dersom det blir inngått kontrakt direkte med byggherren i kjølevannet av en konkurs hos hovedentreprenøren er det flere forhold underentreprenøren bør sørge for at reguleres i kontrakten, og noen av de viktigste punktene er:

  • Grensesnitt mot tidligere kontrakt med hovedentreprenøren.
  • Mangelsansvaret. Det har betydning for mangelsansvaret hvilke arbeider som relaterer seg til hvilken kontrakt.
  • Muligheten til å sette vilkår om betaling for utført arbeid som ikke er fakturert hovedentreprenøren.

Underentreprenørens muligheter til å håndtere situasjonen er følgelig forskjellig avhengig av om standarden er benyttet eller ikke. Dersom standarden ikke er benyttet ligger ikke valgmuligheten hos underentreprenøren, og man er avhengig av hva boet foretar seg m.h.t. det videre arbeidet på prosjektet. Det medfører en betydelig økt risiko på underentreprenørens hånd at standardene ikke benyttes. Dette er verdt å merke seg for underentreprenører når man vurderer hvorvidt man skal inngå en kontrakt med hovedentreprenøren.