Dette er første artikkel i en artikkelserie om karbonfangst og -lagring som vil publiseres fremover.
Hva er karbonfangst og -lagring?
CCS står for Carbon Capture and Storage, eller karbonfangst og -lagring på norsk. Bakgrunnen for karbonfangst og -lagring er at karbon, formelt omtalt som karbondioksid eller CO2, er en av drivhusgassene som bidrar mest til de globale klimaendringene. Det er nettopp disse globale klimaendringene som gjør karbonfangst og karbonlagring aktuelt.
Mengden CO2 i atmosfæren kan reduseres ved å lagre karbondioksid, enten naturlig eller kunstig. Naturlig lagring skjer ved for eksempel fotosyntesen, hvor planter omdanner CO2 til oksygen og glukose. Kunstig lagring, som omtales som karbonfangst og -lagring, benytter avansert teknologi for å fange og lagre CO2 trygt under jordens overflate. Denne teknologien har vært i bruk i over 30 år, men hvordan fungerer det i praksis?
Steg 1: Karbonfangst
Karbon kan fanges på to ulike måter; enten ved å fange karbon direkte fra atmosfæren i form av innsamling av CO2 i luften, eller ved å fange karbon fra industrielle kilder eller forbrenningsprosesser. Direkte fangst fra atmosfæren, på engelsk omtalt som Direct Air Capture (DAC), er en nyere teknologi under utvikling som er mindre effektiv enn fangst av CO2 fra industrielle kilder eller forbrenningsprosesser. Ved fangst fra industrielle kilder eller forbrenningsprosesser fanges CO2 fra røykgasser i store industrielle anlegg eller kraftverk. Disse anleggene har høyere konsentrasjoner av CO2, noe som gjør fangst både enklere og mer effektivt.
Steg 2: Kompresjon og transport
Uavhengig av hvilken metode som benyttes for å fange CO2, er karbon en gass. For å kunne transportere og lagre karbon på mest effektiv måte bør gassen dermed komprimeres til væskeform. I flytende form tar CO2 mindre plass og gjør både transport og lagring enklere. Flytende CO2 transporteres deretter til lagringsstedet. Avhengig av hvor lagringsstedet er lokalisert og hvor lang avstanden er, kan komprimert CO2 transporteres via rørledninger i bakken eller med lastebil eller skip.
Steg 3: Karbonlagring
Når flytende CO2 har ankommer lagringsstedet, injiseres det dypt under jorden gjennom rør som pumper CO2 ned i de geologiske formasjoner. Dette kan være tidligere olje- eller gassfelt med tomme reservoarer eller i såkalte saltvannsakviferer. Disse geologiske formasjonene velges til karbonlagring fordi de er egnet til å forhindre at lagret CO2 slippes ut i atmosfæren. Aktøren som lagrer CO2 bruker avansert teknologi for å overvåke trykk og eventuelle lekkasjer, noe som sikrer at det lagrede karbonet forblir i undergrunnen. Når et reservoar er fullt, eller det ikke lenger er planlagt lagring på lokasjonen, sikres det at området forsegles for å forhindre fremtidige lekkasjer. Denne praksisen, som har vært standard i oljeindustrien i over 50 år, sikrer at gamle brønner forblir tette.
Hvorfor er karbonfangst og -lagring viktig?
Karbonfangst og -lagring er viktig av flere grunner. Først og fremst er det viktig fordi denne teknologien spiller en viktig rolle i bekjempelsen av klimaendringene. FNs klimapanel (IPCC) sin rapport om bekjempelse av klimaendringer fastslår at karbonfangst og -lagring i stor skala er avgjørende for å møte Parisavtalens mål. Videre beskriver Det internasjonale energibyrået (IEA) CCS som en essensiell teknologi for å oppnå netto nullutslipp. Dette understreker den viktige rollen som karbonlagring har som klimatiltak for å forhindre global oppvarming. Økt bruk av fornybar energi og atomkraft er ikke tilstrekkelig for å nå målene i Parisavtalen. Dette gjelder spesielt i sektorer hvor det er utfordrende å kutte CO2-utslipp, ofte omtalt som hard-to-abate sektorer, slik som stål- og sementproduksjon, samt shipping og langdistanseflyvninger. Tilsvarende gjelder for overgangen til ren energi ettersom fossile brensler vil være en del av energimiksen i fremtiden før fornybar energi tar over helt.
Karbonfangst og -lagring er ikke bare viktig for klimaendringene, men også for Norge. Norge står i en unik posisjon til å være en ledende nasjon innenfor CCS-teknologi og karbonlagring, av flere grunner. For det første har Norge omfattende geologiske lagringssteder i Nordsjøen, som er egnet for sikker lagring av CO2. Selv om det kun er aktuelt med lagring utenfor kysten og ikke på land, har Oljedirektoratet beregnet at reservoar på den norske kontinentalsokkelen kan romme veldig store mengder CO2 i mange år fremover. Videre har Norge lang erfaring fra offshore operasjoner i olje- og gassindustrien, noe som gir verdifull kompetanse i håndtering av CCS-teknologi offshore. Dette setter Norge i stand til å motta og lagre karbon fra andre land på en effektiv måte.
Norge har også lenge vært en pioner innen karbonfangst og -lagring. Det banebrytende Sleipner-prosjektet, som startet i 1996 utenfor norskekysten, var det første storskala prosjektet designet for null-utslipp fra en gassplattform. Slike prosjekter bidrar også til Norges økonomi. Implementeringen av ytterligere CCS-teknologi og karbonlagring utenfor kysten kan skape tusenvis av nye jobber og åpne nye muligheter for norsk industri. Dette er avgjørende i en tid hvor den globale økonomien søker bærekraftige og miljøvennlige løsninger. Videre kan Norges ledelse innen CCS styrke landets posisjon som en ledende nasjon i global klimainnsats og teknologisk innovasjon.
Om tidligere energisk-podkast
Allerede i 2021 hadde vi en episode av podkasten vår Energisk hvor temaet var CCS og hvordan karbonfangst og -lagring. Vi snakket med Camilla Brox som mener det er et viktig bidrag for å bremse global oppvarming. Hør episoden her.
Hjorts ekspertise
Karbonfangst og -lagring er et felt i utvikling og Hjort følger utviklingen tett. Vi har bred ekspertise innen feltet, og ser frem til å bistå aktører som satser på denne nye teknologien.
