Hva er en samspillkontrakt?

Samspillkontrakter er en kontraktsform som er blitt mer og mer vanlig de siste årene. Kontraktsformen forekommer under ulike betegnelser, for eksempel åpen bok-, partnering- eller samhandlingskontrakt. Det foreligger ingen særskilt standardkontrakt for samspillkontrakter, og innholdet i slike kontrakter varierer i betydelig grad.

_MG_9204

Formålet med samspillkontrakter

Samspillkontrakter kan utformes på mange ulike måter. Dette gjelder både detaljeringsgrad, hva man regulerer og hvilke løsninger man velger. Noe som er typisk ved denne kontraktsformen er imidlertid at man legger opp til et nært samarbeid mellom partene, og at kontrakten baseres på åpenhet og tillit.

Et av formålene med en samspillkontrakt er at man skal dra nytte av begge parters kompetanse. Partene har gjerne ulik kompetanse og erfaring. Byggherren vil typisk ha erfaring med drift av bygg, mens entreprenøren på sin side har erfaring med gode og kostnadseffektive byggeløsninger. Samlet kan dette medføre at man får et bedre produkt til en lavere kostnad enn hva som ville vært tilfelle ved bruk av andre kontraktsformer. Målsetningen er at begge parter skal jobbe mot et slikt felles mål, nemlig et best mulig bygg til en lavest mulig kostnad. For at man skal kunne oppnå dette må kontrakten utformes slik at både byggherren og entreprenøren tjener på at dette målet oppnås. Entreprenøren må for eksempel profitere på at kostnadene blir lavest mulig, uten at dette skal gå på bekostning av kvaliteten.

Et annet formål er at man gjennom et tett samarbeid skal oppleve færre og mindre konflikter mellom byggherre og entreprenør enn hva som er vanlig i tradisjonelle entrepriseformer. For det første skal samarbeidet hindre at det oppstår konflikter og for det andre skal man løse konfliktene på et tidlig tidspunkt, slik at kostnadene og effektivitetstapet blir lavest mulig.

Kontraktsreguleringen og vederlagsformatet

Det er ikke utarbeidet norske standardavtaler for samspillkontrakter. I praksis varierer innholdet i betydelig utstrekning, men kontraktene bygger ofte på de alminnelige bestemmelsene om totalentreprise i NS 8407 (tidligere NS 3431). For samspillkontrakter er det imidlertid i større utstrekning enn hva som er tilfelle for tradisjonelle kontraktsformer behov for skreddersøm i form av individuelle tilpasninger. Ofte velger partene for eksempel å fravike standardavtalenes løsninger mht.:

  • varslingsregler
  • endringer
  • konflikt-/tvisteløsning
  • risikofordeling
  • vederlagsformatet/-beregning 

 

For så vidt gjelder vederlagsformatet har man ofte avtalt en målsummodell med incentiver. Utgangspunktet vil være at entreprenøren får dekket sine faktiske kostnader, og formatet vil således fremstå som regningsarbeid. For at kostnadene skal bli så lave som mulig etablerer man en målpris som kombineres med incentiver. Målsummen kan basere seg på forventet selvkost med tillegg av et påslag for risiko og fortjeneste. Incentivene kan bestå i at partene deler kostnadene ved overskridelser av målsummen og gevinsten dersom de faktiske kostnadene blir lavere enn målsummen. Man kan også tenke seg at det avtales en maksimalpris, og at entreprenøren i sin helhet må dekke overskridelser av denne. Formålet med et slikt vederlagsformat er at entreprenøren, som i stor utstrekning har påvirkningskraft over kostnadene, skal drive kostnadseffektivt.

I prosjektregnskapet, som skal sammenholdes med målsummen, skal de faktiske kostnadene i utgangspunktet inngå. På samme måte som for vanlig regningsarbeid vil man imidlertid for så vidt gjelder personalkostnader som regel ha avtalt timepriser i stedet for å benytte seg av faktiske kostnader. Med mindre annet er avtalt er det den reelle selvkosten som skal inngå i prosjektregnskapet, og man må derfor hensynta ulike bonuser og rabatter som entreprenøren oppnår. For at byggherren skal ha kontroll over hva som inngår i prosjektregnskapet må han ha fullt innsyn i dette.

En særlig problemstilling er om, og eventuelt i hvilke tilfeller, det skal skje en endring av målsummen. Dette vil i mangel av annen regulering for eksempel måtte skje ved endringer eller svikt i forhold byggherren har risikoen for.

En komité oppnevnt av Standard Norge har nylig vurdert om det er behov for nye eller reviderte standardkontrakter for nye samarbeidsformer, herunder samspillkontrakter. Komiteen anser det ikke hensiktsmessig å utarbeide en generell standardkontrakt for alle prosjekter. Komiteen anbefaler derimot at det utarbeides standardiserte kontraktselementer, og har i sin rapport nevnt noen elementer som kan standardiseres. Dette gjelder bl.a. etablering og endring av
målsummen.

Suksesskriterier for samspillkontrakter

Vår erfaring er at samspillkontrakter kan være velegnet i mange prosjekter. Det er imidlertid viktig at man konkret vurderer om det aktuelle prosjektet er velegnet. Det er også viktig at man utformer en samspillmodell og en samspillmodell som ivaretar de individuelle forholdene ved det enkelte prosjektet.

Komiteen oppnevnt av Standard Norge har i sin rapport oppsummert en del mulige suksesskriterier for samspillkontrakter. Disse er bl.a. samlokalisering, balanserte og klare kontrakter, tilstrekkelige ressurser i tidlig fase av prosjektet, tidlig involvering av utførelseskompetanse, tett oppfølgning underveis og frem til sluttprodukt, og aktiv kunde som deltar i prosessene med kunnskap og informasjon. Dette er derfor forhold man bør ta i betraktning ved utforming og gjennomføring av samspillkontrakter.