Husk redegjørelse etter åpenhetsloven før 30. juni

Kort om åpenhetsloven

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) ble vedtatt i 2022. Lovens formål er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Åpenhetsloven gjelder for alle «større virksomheter» som er hjemmehørende i Norge. Loven oppstiller nærmere grenser for hva som utgjør en større virksomhet. For å sikre at allmennheten gis informasjon om slike virksomheters håndtering av negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter, er virksomheter pålagt å redegjøre årlig for sine aktsomhetsvurderinger.

Hva er redegjørelsesplikten etter åpenhetsloven?

Alle virksomheter som omfattes av åpenhetsloven er pålagt å gjøre aktsomhetsvurderinger av risiko og negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Basert på dette må det også utarbeides en redegjørelse, som skal være lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Redegjørelsen kan (frivillig) også inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c.

I tillegg må virksomheten opplyse i årsberetningen om hvor redegjørelsen er tilgjengelig. Dersom redegjørelsen inngår som del av et annet dokument må det påpekes hvilken del som gjelder åpenhetsloven. Plikten til å publisere redegjørelse etter åpenhetsloven inntrer kalenderåret etter den balansedagen hvor virksomheten blir omfattet av åpenhetsloven.

Hva må være med?

Åpenhetsloven oppstiller noen minstekrav til hva som må være med i redegjørelsen. For det første må en rekke praktiske forhold rundt virksomhetens organisering og arbeidet etter åpenhetsloven beskrives, jf. § 5 a. Etter dette må det redegjøres for aktsomhetsvurderingene som er foretatt. Minstekravet er at det rapporteres om faktiske negative konsekvenser, samt «vesentlig» risiko, som har blitt avdekket. Dersom virksomheten ønsker å rapportere på risiko som ikke er vesentlig, kan den det, men i så fall må det skilles mellom de ulike typene risiko som rapporteres.

Virksomheten må også opplyse om tiltak den har iverksatt eller skal iverksette på bakgrunn av det den har avdekket, og resultatene av disse. Det må i det minste beskrives hvordan man forventer at tiltakene bidrar til å bøte på risiko eller faktiske negative konsekvenser. Utover det som fremgår av disse minstekravene, er det fleksibilitet i hvordan redegjørelsen skal utformes

Husk fristen 30. juni

Redegjørelsen skal publiseres hvert år «og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger», jf. åpenhetsloven § 5. Fristen for å publisere redegjørelsen er den 30. juni. Innen dette må altså vurderingene være gjort, og redegjørelsen må være utarbeidet.

I tillegg må redegjørelsen være signert. Her gjelder samme krav for undertegning som etter regnskapsloven § 3-5 om undertegning av årsregnskap og årsberetning. Dette betyr i de fleste tilfeller at før redegjørelsen kan publiseres, må den være lagt frem på styremøte og signert av styret og daglig leder. Virksomheter som ikke allerede har gjort dette, må altså sørge for at det avholdes styremøte før 30. juni i år der redegjørelsen undertegnes.

Våre erfarne advokater bistår gjerne ved alle typer spørsmål om kravene til vurderinger og redegjørelse etter åpenhetsloven.