Husk å avtale forholdet mellom eierne

Aksjonæravtaler er et sentralt instrument for realisering og balansering av eierinteressene i selskapet. Det er normalt at eiere har behov for nærmere avklaring av hvordan samarbeidet om felles interesser i selskapet skal foregå.

iStock_000003937940Large

Uten regulering av sentrale tema vil man ofte være henvist til ”minimumsvedtekter” og generell bakgrunnsrett, hvilket kan gi uønskede resultater samt grobunn for unødvendige konflikter. En gjennomtenkt aksjonæravtale med ”skreddersøm” i forhold til det enkelte eierskap vil kunne være av avgjørende betydning for vedvarende samarbeid og god corporate governance.

Forretningsplanen, drift og forvaltning, m.m.

Alle selskaper er basert på en forretningsidé. I tillegg til vedtektenes formålsbestemmelse, har stifterne gjerne nedfelt en detaljert forretningsplan med beskrivelse av finansiering, organisering, innkjøp, salg og marked, tilførsel av teknologi og kompetanse, osv. Det kan være hensiktsmessig om aksjonæravtalen inneholder en eksplisitt referanse til en slik forretningsplan. Selv om planen er generell og uferdig, og nødvendigvis inneholder usikkerhetsmomenter, er det en fordel når man kommer til gjennomføringsfasen at aksjonærene så langt som mulig har definert sin enighet om målsetting og strategi. Dette gjelder ikke bare ventureselskaper, hvor selskapet har karakter av felles prosjekt, men også i handelsvirksomheter, tjenesteytelse og annen næringsvirksomhet.

Styrerepresentasjon

Hvis ikke annet er avtalt, avgjør generalforsamlingen styresammensetningen ved alminnelig flertallsvedtak. Aksjonærene kan imidlertid avtale fordeling av styreverv eller rett til å utpeke ett eller flere styremedlemmer, eventuelt med varamedlemmer. Det kan være aktuelt å tilstå de øvrige avtaleparter rett til å motsette seg valg av en kandidat når det foreligger saklige grunner for det. I så fall bør det også være en oppmannsordning for å løse knuten. Hvis aksjonæravtalen inngås mellom to likestilte aksjonærer (50/50-selskap), er det sentralt å avklare prosedyren for valg av styrets leder, som i kraft av sin dobbeltstemme vil sitte med makten ved stemmelikhet i styret. I fravær av nærmere avtale vil uenighet om styrevalget måtte løses ved loddtrekning på generalforsamlingen, jf. asl./asal. § 5–17 (2). En vanlig ordning er å avtale alternerende styrelederperioder, men dette kan være lite effektiv beskyttelse for den aksjonær som for tiden er i minoritetsposisjon i styret. En alternativ løsning kan være å avtale valg av en ”nøytral” styreleder med visse kvalifikasjoner.

Utøvelse av stemmerett i generalforsamlingen

Det er viktig å være klar over at aksjonæravtaler som hovedregel ikke har selskapsrettslig virkning. Skal selskapet bindes av aksjonærenes disposisjoner, må det skje gjennom formelle beslutninger i selskapsorganene, ikke bare ved avtale direkte mellom aksjonærene. En praktisk konsekvens av dette er at bestemmelser i aksjonæravtalen som har til formål å regulere drift og forvaltning, styrerepresentasjon m.m., bør formuleres som en plikt til å avgi stemme på generalforsamlingen i samsvar med det som er fastsatt i avtalen. En stemmerettsavtale kan ellers innebære krav om enstemmighet eller et kvalifisert flertall i forhold til aksjelovens regler. Hvis avtalen innebærer plikt til å stemme for visse beslutninger, må disse i praksis forhåndsdrøftes. Det er ikke noe i veien for at aksjonæravtalen regulerer prosedyren for slik avklaring, f.eks. i form av aksjonærmøte i forkant av generalforsamlingen.

Kapitalforhold

Ved oppstart av ny virksomhet blir selskapet gjerne stiftet med begrenset aksjekapital, men med en forutsetning om at aksjonærene skal bidra med ytterligere egenkapital etter behov. Aksjonæravtalen kan derfor inneholde bestemmelser om ansvarlig lån med konverteringsrett, eller forpliktelser til å delta i fremtidige kapitalutvidelser. I den sammenheng er det aktuelt å regulere aksjonærenes fortrinnsrett, jf. asl./ asal. § 10–4, ved at den skal kunne fravikes for å sikre tilstrekkelig egenkapital, eventuelt i form av en rettet emisjon mot nye investorer. Avtalen må således balansere på den ene siden behovet for finansiering mot på den annen side ønsket om å opprettholde maktbalansen mellom eierne og hindre utvanning av en eller flere eiere.

Utbyttepolitikken

Aksjonæravtalen bør også regulere partenes økonomiske rettigheter. Disse kan ivaretas gjennom de generelle stemmerettsregler i avtalen. Det kan også være aktuelt med særskilt bestemmelse om å avstå fra utbytte i en periode for å sikre kapitaloppbygging i selskapet, eller det kan avtales at det skal vedtas maksimalt  utbytte innenfor lovens egenkapitalkrav. For effektivt å sikre retten til utbytte, kan det være aktuelt også å avtaleregulere prinsipper for slikt som utgiftsføring/aktivering, avskrivninger og konsernbidrag, blant annet for å begrense ledelsens mulige handlefrihet innenfor regnskapslovgivningen.

Konkurranseforhold

Det er ikke uvanlig at aksjonærene er aktører i samme eller tilgrensende  bransje, f.eks. som leverandører eller kunder. Dette kan tilsi ønske om nærmere regulering av konkurransesituasjonen. Konkurranseloven § 3 gjør unntak for arbeids- og ansettelsesvilkår. Hvis aksjonærene er ansatt i selskapet, bør man, for å forebygge tvil, fortrinnsvis regulere adgangen til å drive konkurrerende virksomhet i ansettelsesavtalene. Unntaket i § 3 utelukker imidlertid ikke en konkurranserettslig vurdering av bestemmelser i ansettelseskontrakten som ikke direkte regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Også for andre aksjonærer enn ansatte kan det være ønskelig med bestemmelser som pålegger partene å avstå fra konkurrerende virksomhet. Slike bestemmelser må nøye vurderes mot rekkevidden av det generelle forbud i konkurranseloven § 10 mot samordnet opptreden for å påvirke konkurransen.

Aksjeovergang og tredjemanns inntreden

Det rettslige utgangspunkt er at aksjer er omsettelige. For å sikre stabilitet i samarbeidsforholdet, kan det være aktuelt å avtale bindingstid. Aksjonærene vil dernest gjerne ha ønske om å kontrollere hvem som skal kunne bli aksjonærer, samt hvilken eierandel de enkelte parter skal kunne ha i selskapet.

Når aksjonæravtalen etablerer en avstemt maktbalanse, er det naturlig at  avtalen også har bestemmelser som muliggjør at balansen opprettholdes i tilfelle aksjeovergang. Det kan omfatte bestemmelser om medkjøpsrett og/eller medkjøpsplikt, samt eventuelt medsalgsrett og/eller medsalgsplikt.

Mislighold, håndhevelse og tvisteløsning

Aksjonæravtalens formål er ikke bare å peile kursen ved seilas i solgangsbris – den bør også være et instrument for konfliktløsning hvis det brygger opp til storm. Etablering av effektive og nyanserte sanksjonsmuligheter ved avtalebrudd er en utfordring i aksjonæravtaler. Vanlige kontraktsrettslige misligholdsbeføyelser er ofte lite effektive i selskapsforhold.

Konvensjonalbøter er én mulighet. Viktige handleplikter i avtalen bør ellers utformes mest mulig presist, slik at de lettere vil kunne håndheves ved  midlertidig forføyning. Samtidig kan det avtales prosedyrer for forhandlinger og megling, med oppmannsordning eller ad hoc voldgift, når uenighet måtte oppstå. Dette kan særlig være aktuelt i 50/50-selskaper, hvor aksjonæravtalen også kan åpne for å iverksette slike prosedyrer når det foreligger rene interessekonflikter, dvs. uten at det hevdes å foreligge mislighold fra den annen side.