Sakens bakgrunn
Hovedsammenslutningene Unio, Akademikerne, LO Stat og YS Stat er part i hver sin hovedtariffavtale med staten. Unio og Akademikerne har en likelydende hovedtariffavtale med staten, mens LO Stat og YS Stat har det samme på sin kant.
Begge avtalenemodellene bygger på at de sentrale parter fastsetter den årlige, økonomiske rammen for oppgjøret. Hovedforskjellen ligger i hvordan den økonomiske rammen fordeles og i hvilken utstrekning det ligger sentrale føringer for lønnsdannelse.
Hovedtariffavtalen til Unio og Akademikerne legger opp til at hele den økonomiske rammen – «lønnspotten» – fordeles gjennom lokale, kollektive forhandlinger i den enkelte virksomhet i staten. Hovedtariffavtalen til LO Stat og YS Stat legger på sin side i større grad opp til sentral fordeling.
Staten fremmet under hovedoppgjøret 2024 krav om én likelydende hovedtariffavtaler med alle de fire hovedsammenslutningene – med sterke sentrale føringer for lønnsdannelsen.
Unio og Akademikerne ville ikke akseptere en slik reform da dette blant annet ville innebære en tilbakeføring til et system som bidrar til en sammenpressing av lønnsstrukturen i staten, som er hemmende for lønnsutviklingen til høyt utdannende.
Staten har et mangfold av virksomheter, som varierer blant annet i størrelse, beliggenhet, konkurranseevne og utdanningsnivå blant ansatte.
Både Unio og Akademikerne har vært klare på viktigheten av å beholde et lønns- og forhandlingssystem som er fleksibelt nok til å kunne tilpasses mangfoldet av statlige virksomheter, bedre lønnsutviklingen for høyt utdannede, fremme rekruttering og redusere risiko for å miste arbeidstakere med høy kompetanse. Staten har i tidligere oppgjør også sett behovet for dette. De gjeldende avtalene er et resultat av grundige utredninger og forhandlinger mellom partene.
Unio og Akademikerne tok medlemmer i streik for å beholde hovedtariffavtalene da staten stod på sitt krav. Steikene ble imidlertid avblåst etter kort tid og det ble grepet inn med tvungen lønnsnemd. Rikslønnsnemnda fikk i oppgave å behandle tvistene.
Rikslønnsnemdas vurdering
Rikslønnsnemnda viser i sin kjennelse til at Unios gjeldende hovedtariffavtale er et resultat av en fremforhandlet enighet mellom partene gjennom flere oppgjør. Nemda gir uttrykk for at endringene staten ønsket å gjennomføre, bør finne sin avklaring og løsning gjennom forhandling mellom partene, ikke i Rikslønnsnemda.
På bakgrunn av dette avgjorde Rikslønnsnemnda at gjeldende hovedtariffavtale skulle videreføres.
Staten fikk på sin side gjennomslag for forhold som ikke er av prinsipiell art, herunder selve størrelsen på avsetningen, virkningstidspunkt og datoen for når forhandlingene skal avsluttes.
Vårt syn på saken
Tvistene Rikslønnsnemnda nå har behandlet er særegne i den forstand at utgangspunktet var det motsatte av «normalen» – gjennomgående har det vært arbeidstakersiden som har forsøkt å få gjennomslag for prinsipielle endringer i inngåtte tariffavtaler. Historisk har Rikslønnsnemnda sagt konsekvent nei til å gjennomføre slike endringer. Rikslønnsnemnda har gjennomgående lagt til grunn at slike endringer må partene bli enige om i forhandlinger.
Den konservative tilnærmingen Rikslønnsnemnda har lagt seg på, har etter vårt syn gode grunner for seg. Gjennomføring av prinsipielle endringer ved tvang mot den ene parts vilje vil gripe inn i foreningsfrihetens sfære på en måte som er være egnet til å forringe det forhandlingssystemet den norske modellen bygger på og som er problematisk i lys av foreningsfriheten.
Ved dagens avgjørelse om å videreføre gjeldende hovedtariffavtalene for Unio og Akademikerne har Rikslønnsnemnda derfor ivaretatt grunnleggende hensyn som den norske modellen bygger på.
Unio-leder Ragnhild Lied uttaler følgende i en pressemelding: «Dette er en klok avgjørelse og en seier for den frie forhandlingsretten og organisasjonsfriheten. Vi får nå beholde en avtale som gjør det enklere å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere utdanning i staten.»
Under hovedforhandlingen i Rikslønnsnemda har Hjortadvokat Christopher Hansteen vært prosessfullmektig for Unio sammen med rettslig medhjelper Ørjan Molstad Johansen. Hjortadvokat Sylvia Helene Lind har også bistått Unio i saken.
