HARD BREXIT – det usannsynlige synes mer og mer sannsynlig! Hvilke konsekvenser vil dette ha for norske selskaper

Storbritannia skulle som kjent opprinnelig forlate EU 29. mars i år, men har fått utsettelse til 31. oktober 2019. Statsminister Boris Johnson har uttalt at han primært ønsker å inngå en utmeldingsavtale, men at britene vil gå ut av EU i oktober selv uten en avtale. Sannsynligheten for at britene trer ut av EU uten en utmeldingsavtale (såkalt «hard brexit» eller «no-deal brexit») øker nå uke for uke. Vi vil anta at de fleste selskaper har tatt høyde for dette allerede i sine forretningsplaner – men det er enkelte konsekvenser av en hard brexit som kanskje ikke alle har full oversikt over. Vi vil nedenfor gi en kort oversikt over enkelte slike mulige konsekvenser som det kan være viktig å være klar over.

brexit-4011711__340

Konsekvensene av at Storbritannia forlater EU uten utmeldingsavtale vil variere avhengig av hvilket område man befinner seg på. På flere områder gjelder internasjonale avtaler, som for eksempel WTO-reglene, mens det på andre områder er inngått særlige avtaler. Dersom Storbritannia forlater EU uten en avtale vil det imidlertid også være områder der det ikke vil foreligge noen særregulering i det hele tatt.

Overordnet vil situasjonen være at handelen med britiske virksomheter ikke lenger vil være vernet av EUs regler om fri flyt av varer og tjenester, og norske selskaper vil heller ikke nødvendigvis kunne levere tjenester til Storbritannia uten forutgående godkjenning fra britiske myndigheter. Videre vil ikke lenger norsk lovgivning som gir rettigheter til personer bosatt i EØS være anvendelig for personer bosatt i Storbritannia.

Det innebærer for det første at personer bosatt i Storbritannia ikke vil oppfylle bostedskravet i aksjeloven § 6-11 første ledd. Dette vil kunne få særlig betydning for norske selskaper med daglig leder eller styremedlemmer bosatt i Storbritannia, da det for å oppfylle aksjelovens krav kan være nødvendig å foreta endringer i styret eller i den daglige ledelsen for å oppfylle aksjelovens krav. I ytterste konsekvens vil manglende oppfyllelse av bosettingskravet kunne medføre at selskapet må tvangsoppløses. Trer Storbritannia ut av EU uten utmeldingsavtale vil det gjelde overgangsregler frem til 1. januar 2021 som innebærer statsborgere fra Storbritannia bosatt innen EU/EØS eller Storbritannia og EU/EØS borgere bosatt i Storbritannia fyller bostedskravet etter aksjeloven § 6-11 første ledd. Tilsvarende overgangsordning gjelder for kravet i allmennaksjeloven § 6-11 første ledd. Selskapene vil dermed få en viss tid til å omstille seg. Det vil være mulig å søke om dispensasjon fra bosettingskravet etter 1. januar 2021, men det er usikkert om, og i hvilke tilfeller, dette vil innvilges.

Av andre konsekvenser for norske selskaper kan det nevnes at brexit uten utmeldingsavtale kan få konsekvenser for selskapers bruk av revisorer, da også revisorloven oppstiller bosettingskrav innen EU/EØS, jf. revisorloven § 3-6. I likhet med situasjonen for daglig leder og styremedlemmer vil det kunne være nødvendig å endre revisor etter brexit dersom det ikke innvilges dispensasjon fra bosettingskravet.

Hard brexit vil for øvrig også få skattemessige konsekvenser, da det etter den norske fritaksmodellen oppstilles krav om at selskap må være etablert i EØS. Etter at britene har trådt ut av EU vil ikke dette vilkåret lenger være oppfylt for selskaper etablert i Storbritannia.

Berørte selskaper bør derfor snarest klarlegge hvordan brexit vil kunne påvirke virksomheten, og tenke igjennom hvilke tiltak som må gjennomføres dersom britene forlater EU uten utmeldingsavtale i oktober.

Men la oss alle håpe at hard brexit ikke skjer …