I denne situasjonen er det lurt å være bevisst på sine kontraktsforpliktelser- og rettigheter. Hvilke krav kan partene fremme, og hva må partene gjøre for å unngå ansvar i situasjonen?
Ansvarsfritak på grunn av force majeure?
Hvorvidt koronaviruset kvalifiserer for ansvarsfritak for en kontraktspart som rammes må vurderes konkret, og vil avhenge både av kontrakten og de faktiske forhold.
Det vil være særlig relevant å vurdere om situasjonen kvalifiserer som en såkalt «force majeure» begivenhet, eller en situasjon som faller utenfor det såkalte kontrollansvaret. Dette er i praksis ganske sammenfallende vurderinger. En slik tilnærming vil også være relevant selv om kontrakten ikke inneholder en eksplisitt «force majeure» klausul.
Som et utgangspunkt og tommelfingerregel vil nok en kontraktspart ofte være ansvarsfri dersom man følger pålegg fra myndighetene om karantene eller lignende tiltak som følge av epidemi eller pandemi, og dette hindrer gjennomføringen egne kontraktsforpliktelser. Motsatt vil tiltak som ikke følger myndighetenes anbefalinger kunne medføre ansvar. Her finnes det imidlertid mange nyanser, og ulike «force majeure» klausuler og situasjoner vil kunne føre til forskjellig resultat. For underleveranser må det gjøres egne vurderinger av om underleverandørens forhold også medfører ansvarsfrihet for leverandøren.
Tiltaks- og varslingsplikter
Ansvarsfrihet forutsetter som regel at den part som rammes gjør det den kan for å overvinne situasjonen. Hvor langt den rammede part må gå i denne sammenheng må igjen vurderes konkret, men det forventes nok at man i det minste gjør rimelige tiltak.
Kontrakten kan også pålegge den rammede part varslingsplikter og andre vilkår for ansvarsfrihet. Hva som gjelder her må også vurderes konkret.
Man bør være oppmerksom på at tiltaks- og varslingsplikter ikke nødvendigvis trenger å være spesifisert i kontrakten, men kan følge av generelle lojalitetsforpliktelser mv.
Våre anbefalinger
Tiltakene knyttet til koronaviruset bør tilpasses den enkelte virksomhet, og det kan være store variasjoner avhengig av både virksomheten, kontraktsvilkårene og situasjonen for øvrig. Vi anbefaler imidlertid følgende generelle tiltak:
- Gjennomgå relevante kontrakter for å kartlegge hvilke rettigheter og plikter partene har i en situasjon der produksjon eller leveranser blir hindret av koronaviruset.
- Lag en beredskapsplan før krisen inntreffer. Identifiser sentrale og kritiske funksjoner som kan være utsatt ved virusutbrudd, og planlegg for at kritiske produksjonsfaktorer helt eller delvis bortfaller.
- Vurder nøye om de tiltak som iverksettes er i samsvar med aktuelle kontraktsforpliktelser, eventuelt hvilken risiko som løper ved å iverksette de aktuelle tiltak. Merk at avvik fra myndighetenes råd nok fort vil kunne være forbundet med særlig risiko. Dessuten kan forskjellsbehandling av kontraktsmotparter i en slik situasjon etter omstendighetene også medføre økt ansvar.
- Ta kontakt med aktuelle motparter allerede nå, for å etablere en dialog og beredskap. Det vil sannsynligvis være enklere og bedre å ta en slik dialog før krisen rammer enn etter. En slik dialog vil også kunne være egnet til å redusere ansvar.
- Risikovurderingen, beredskapsplaner og eventuelle tiltak bør forankres hos selskapets ledelse, og ledelsen bør holdes løpende orientert om utviklingen. Både daglig leder og styrets medlemmer kan potensielt risikere personlig ansvar.
- For motparter som ikke forholder seg til sine kontraktsforpliktelser kan det vurderes tiltak i form av rettslige skritt.
- Sjekk hvilken forsikringsdekning din virksomhet har.
