Gruppesøksmål i tomtefestesaken

Stevning til Oslo tingrett: Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Sveinung O. Flaaten innleverte fredag 15. juni stevning til Oslo tingrett i et gruppesøksmål mot den norske stat. For ønske om å få tilsendt nærmere informasjon, send din e-postadresse eller eventuelt postadresse til en av kontaktpersonene til høyre.

Sveinung_O_Flaaten

Gruppesøksmålet er anlagt på vegne av tre grunneiere med krav om erstatning etter at Menneskerettsdomstolen tirsdag 12. juni avsa dom for at tomefesteloven § 33 krenker Den europeiske menneskerettskonvensjonens vern om eiendomsrett.

Grunneierne krever erstatning for at festeforholdene er blitt forlenget ved kontraktens slutt uten at de da kunne kreve ny festeavgift av festerne på grunn av tomtefesteloven § 33. Grunneierne måtte ved forlengelsen tåle at den gamle festeavgiften fortsatte til evig tid. Gruppesøksmålet gjelder grunneiere som ikke var parter i saken for Menneskerettsdomstolen.

Et gruppesøksmål betyr at alle grunneiere i Norge som er blitt rammet av tomtefesteloven § 33, kan slutte seg til søksmålet for et begrenset saksomkostningsbeløp som tingretten fastsetter, slik at den enkelte grunneier kan fremme sin sak og slippe å måtte bære alle saksomkostninger selv.

- Det vil ikke være rimelig å forlange at grunneierne skal måtte fremme krav om ny festeavgift overfor de festere som allerede har fått sine festeforhold forlenget på grunnlag av tomtefesteloven § 33, og gå til søksmål mot alle disse festerne, med den konfliktsituasjon dette vil skape for alle parter. Staten må her rydde opp ved å betale erstatning til grunneierne i stedet, sier advokat Flaaten til NTB.(les mer)

Flaaten fremholder at dommen fra Menneskerettsdomstolen innebærer at grunneierne har krav på en rimelig del av verdistigningen på tomten som har funnet sted gjennom den festetid som er utløpt. Tomtefesteloven § 33 gir imidlertid festeren i dag 100 % av denne verdistigning og null til grunneier. Dommen fra Menneskerettsdomstolen betyr ikke at grunneierne nå skal ha 100 %, men dommen betyr at grunneierne skal ha mer enn null. Menneskerettsdomstolen overlater til norske myndigheter selv å finne frem til en rimelig balanse når det gjelder deling av denne verdistigningen.

Det er verdistigningen på råtomten det er tale om å fordele, slik at verdistigning som skyldes festerens investeringer holdes utenfor.

- Hvis Regjeringen velger å forsøke anke til Menneskerettsdomstolens storkammer istedenfor å rette seg etter den enstemmige dommen som nå er kommet, betyr det i så fall at Regjeringen vil prosedere på at 100% av verdistigningen til festeren og null til grunneier er oppfyllelse av Menneskerettskonvensjonens krav til ”rimelig balanse” eller ”fair balance”. Det er vanskelig å se at man kan ha begrunnet håp om å nå frem med dette på bakgrunn av den enstemmige dom og den klare rettspraksis som ellers foreligger fra Menneskerettsdomstolen, uttaler Flaaten til NTB.

Han fremholder at Regjeringen nå snarest mulig bør ta initiativ til en nødvendig lovendring for å gjeninnføre den balanse som Regjeringen Harlem Brundtland med enstemmig tilslutning fra Stortinget i 1996 uttrykkelig slo fast at måtte gjelde, men som ble ignorert ved endringen av tomtefesteloven § 33 i 2004. En lovendring med tilstrekkelig balanse vil forhindre at det stadig finner sted forlengelser av festeforhold fremover i strid med Menneskerettkonvensjonens vern om eiendomsrett, sier Flaaten.

Les NTBs oppslag om saken her
.